Kryptovaluta-lommebok

En kryptovaluta-lommebok er en enhet,[1] fysisk medium,[2] program eller en tjeneste som lagrer de offentlige og/eller private nøklene[3] for kryptovalutatransaksjoner. I tillegg til denne grunnleggende funksjonen med å lagre nøklene, tilbyr en kryptovaluta-lommebok oftere også funksjonaliteten til å kryptere og/eller signere informasjon. Signering kan for eksempel resultere i å utføre en smart kontrakt, en kryptovalutatransaksjon, identifikasjon eller lovlig signering av et dokument.[4]

Teknologi rediger

Generering av privat og offentlig nøkkel rediger

En kryptovaluta-lommebok fungerer ved at et teoretisk eller tilfeldig tall genereres og brukes med en lengde som avhenger av algoritmestørrelsen til kryptovalutaens teknologikrav. Nummeret konverteres deretter til en privat nøkkel ved å bruke de spesifikke kravene til kryptovaluta-kryptografialgoritmekravet. En offentlig nøkkel genereres deretter fra den private nøkkelen ved å bruke de kryptografiske algoritmekrav som kreves. Den private nøkkelen brukes av eieren for å få tilgang til og sende kryptovaluta og er privat for eieren, mens den offentlige nøkkelen skal deles med en tredjepart for å motta kryptovaluta.

Frem til dette stadiet er ingen datamaskin eller elektronisk enhet nødvendig, og alle nøkkelpar kan matematisk utledes og skrives ned for hånd. Den private nøkkelen og den offentlige nøkkelparet (kjent som en adresse) er ikke kjent av blokkjeden eller noen andre. Blokkjeden vil kun registrere transaksjonen til den offentlige adressen når kryptovaluta sendes til den, og registrerer dermed transaksjonen til den offentlige adressen i blokkjedeboken.

Dupliserte private nøkler rediger

Kollisjon (to eller flere lommebøker med samme private nøkkel) er teoretisk mulig, siden nøkler kan genereres uten å bli brukt til transaksjoner, og derfor er offline inntil de registreres i blokkjedeboken. Imidlertid er denne muligheten invalidert fordi den teoretiske sannsynligheten for at to eller flere private nøkler er like er ekstremt lav. Antallet mulige lommebøker i enhver kryptovaluta-kryptografi er litt mindre enn antall atomer i universet, et tall så høyt at duplisering eller hacking av en bestemt nøkkel ville være utenkelig.[5][6]

Lommebøker rediger

Det finnes en rekke teknologier kjent som lommebøker som lagrer nøkkelverdiparet av privat og offentlig nøkkel kjent som lommebøker. En lommebok er vert for detaljene til nøkkelparet som gjør transaksjoner med kryptovaluta mulig. Det finnes flere metoder for å lagre nøkler i en lommebok.[7]

Bekymringer rediger

Lommebokens tilgangstillatelser rediger

Ved valg av lommebok må eieren huske på hvem som skal ha tilgang til de private nøklene og dermed potensielt har signeringsmuligheter. Ved kryptovaluta må brukeren stole på at leverandøren holder kryptovalutaen trygg, akkurat som med en bank. Tillit ble feilplassert i tilfellet med Mt. Gox-børsen, som mistet de fleste av kundenes bitcoins. Å laste ned en kryptovaluta-lommebok fra en lommebokleverandør til en datamaskin eller telefon betyr ikke automatisk at eieren er den eneste som har en kopi av de private nøklene. For eksempel, med Coinbase er det mulig å installere en lommebok på en telefon og å også ha tilgang til samme lommebok gjennom nettsiden deres.

Sårbarheter rediger

En lommebok kan også ha kjente eller ukjente sårbarheter. Et forsyningskjedeangrep eller sidekanalangrep er måter å introdusere sårbarhet på. I ekstreme tilfeller kan til og med en datamaskin som ikke er koblet til noe nettverk bli hacket.[8]

Når du bruker en programvarelommebok for å motta kryptovaluta, er ikke tilgang til mottakerlommeboken nødvendig – avsenderparten trenger bare å vite destinasjonsadressen, og dermed kan hvem som helst sende kryptovaluta til en adresse. Bare den som har den private nøkkelen til tilsvarene adresse har tilgang.

Referanser rediger

  1. ^ «How to send bitcoin to a hardware wallet». finance.yahoo.com (engelsk). Besøkt 30. desember 2021. 
  2. ^ «What's the Best Bitcoin Wallet?». Besøkt 30.12.2021. 
  3. ^ Newman, Lily Hay. «How to Keep Your Bitcoin Safe and Secure». Wired (engelsk). ISSN 1059-1028. Besøkt 30. desember 2021. 
  4. ^ «EBSI». CEF Digital. Besøkt 30. desember 2021. 
  5. ^ «Crypto Wallet: A Perfect Combination with Blockchain and Security Solution for Banking». Februar 2020. Besøkt 30. desember 2021. 
  6. ^ «Secure Bitcoin Wallet» (PDF). 2015. Besøkt 30. desember 2021. 
  7. ^ «Comparative analysis of cryptocurrency wallets vs traditional wallets». Oktober 2019. Besøkt 30. desember 2021. 
  8. ^ «airgap | Advanced Cyber-Security Research Lab». cyber.bgu.ac.il. Arkivert fra originalen 19. august 2019. Besøkt 30. desember 2021.