Krossodden fort
Krossodden fort er et tidligere kystartilleristridsanlegg i Kystartilleriet, som lå på Krossodden på vestsiden av Flekkerøya, innenfor gårdene Andås og Berge – i sørlig linje fra Møvik fort. I Åshavn bygde Forsvaret i 1938 en ny kai i samarbeid med kommunen. Veien fra Åshavn til fortområdet på Krossodden ble anlagt av Forsvaret omtrent samtidig.
| Krossodden fort | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Formål | Kystfort | ||
| Kart | |||
 Krossodden fort 58°04′37″N 7°58′17″Ø | |||
Fortet ble ved Innstilling til Stortinget nr.181 (1993–1994) foreslått nedlagt i 1997, med bakgrunn i at den tidligere, tyske kanonutrustningen ikke lenger skulle være en del av Kystartilleriets våpenstruktur, som etter hvert vil omfatte mobile enheter.
Historie rediger
Under andre verdenskrig var Krossodden bestykket med et tysk sperrebatteri med lett feltskyts som hadde oppgaven med å kontrollere konvoier som kom inn til Kristiansand havn.
Den siste utbyggingen og oppgraderingen av Krossodden foregikk i begynnelsen av 1960-årene.
I april 1963 var de fortifikatoriske arbeidene kommet så langt at monteringen av 2 moderne kanoner kunne begynne. Monteringsskyting foregikk i mai 1964.
I 1987 forelå planer om utskifting av de gamle 105 mm kanonene med nye 75 mm Bofors tårnkanoner, men i stedet gikk fortet ut av planene og ble nedlagt.
Det ble jevnlig holdt opplæring og repetisjonsøvelser med forskjellige avdelinger på fortet i tiden fra 1963 til 1994.
Av store samlinger for hele besetningen skal nevnes årene 1967, 1973, 1977, 1985 og 1991.
Våpen- og ildledningsystem rediger
Stridsanlegget bestod av 105 mm kanonbatteri og ett minefelt. Ildledningsystemet var oppdatert og moderne både for minene og kanonene. Måldata fikk systemet fra forskjellige kilder: radar, TV, IR-kamera, laser eller optiske instrumenter.
Oppgave rediger
Minefeltets oppgave var å sperre innseilingen til Kristiansand havn gjennom Vestergapet for fiendtlige fartøyer. Minene ble lagt ut i 1963. Kanonenes hovedoppgave var å hindre at minefeltet kunne sveipes av fiendtlige minesveipere.
Kapasiteter og omgivelser rediger
Den fortifikatoriske overbygning var god. Adgangen til kanonen var ikke lett. Alle luker var minimale for å holde best mulig mot trykk og gassinntrengning. Kanonene hadde et konisk formet skjold slik at åpningen mellom skjold og kasemattvegg ble minst mulig. På Krossodden fantes bare stridsforlegninger til en del av besetningen, ca. 10 mann. Flere av brakkene ved Belteviga fort ble derfor brukt til forlegning.