Kroppsøving

Kroppsøving er i den norske, offentlige skolen et fag med fokus på bevegelse og kroppslig læring, deltakelse og samspill i bevegelsesaktviteter, og uteaktiviteter og naturferdsel. Faget er et gjennomgående fag i grunnskolen og i den videregående skolen. Fra høsten 2020 fases den nye læreplanen i kroppsøving[1] inn.

Volleyball har vært mye brukt i kroppsøvingsfaget

Om fagetRediger

Om faget sier den nye læreplanen at kroppsøving er et sentralt fag for å stimulere til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger. Faget skal bidra til at elevene lærer, sanser, opplever og skaper med kroppen. Gjennom bevegelsesaktivitet og naturferdsel sammen med andre fremmer kroppsøving samarbeid, forståelse og respekt for hverandre. Faget skal bidra til at elevene utvikler kompetanse om trening, livsstil og helse og erfarer hva egen innsats har å si for å oppnå mål. Innsatsen til elevane er derfor en del av kompetansen i kroppsøving. Faget skal motivere elevene til å holde ved like en fysisk aktiv og helsefremmende livsstil etter avsluttet skolegang og i framtidig arbeidsliv. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Kroppsøving skal bidra til å gi elevene mulighet til å praktisere og reflektere over samspill, medvirkning, likestilling og likeverd. I kroppsøving skal elevene løse utfordringer og oppgaver i et mangfoldig læringsfellesskap. Faget skal også utfordre motet deres til å tøye egne grenser. Leik, friluftsliv, dans, svømming, idrettsaktiviteter og andre bevegelsesaktiviteter er en del av den felles danningen og identitetsskapingen i samfunnet. Kroppsøving tar vare på tradisjonell bevegelsesaktivitet i samfunnet, men stimulerer også til eksperimentering og kreativ utfoldelse i alternative bevegelsesformer. Kroppsøving fremmer kritisk tenkning omkring kroppsideal som kan påverke sjølvfølelse, helse, trening og livsstil. Uteaktivitet og naturferdsel gir grunnlag for naturglede, respekt for naturen og miljøbevisthet.

HistorieRediger

De nasjonale læreplanene i kroppsøvingsfaget har hatt ulike faglige vektlegginger opp gjennom årene. På 1960-tallet inneholdt læreplanen teoretiske kunnskapsmål i relativt stort omfang, mens affektive mål/holdningsmål og psykomotoriske mål/ferdighetsmål kom med i større grad i Mønsterplanen i 1974[2]. Mønsterplanen i 1974 var et forsøk på å forene fagets historiske ”guttelinjer” og ”jentelinjer”, som inntil da hadde vært atskilte linjer[3]. 1974-planen la økt vekt på elevers behov for fysisk aktivitet på tvers av kjønn. Den neste læreplanen, Mønsterplanen i 1987, inneholdt i stor grad de samme ferdighets- og holdningsmålene fra den tidligere læreplanen fra 1974, men den fikk en fastere kunnskapsstruktur, i form av såkalt kjernestoff i faget.

På 1990-tallet gjennomgikk norsk skole i sin helhet et omfattende reformprogram. Lovverk og forskrifter, som tidligere hadde tilhørt enkeltsektorer av skole- og utdanningssystemet, ble gjennomgått og samordnet innenfor en felles ramme. I 1994 ble det gjennomført en omfattende omlegging av skolesystemets videregående opplæring, og det ble utviklet en ny læreplan i kroppsøvingsfaget som felles allment fag i den videregående opplæringen. I grunnskolen kom det ny læreplan i kroppsøving i 1997. I 1997-planen i grunnskolen ble dans og friluftsliv innført som obligatoriske innholdskomponenter. Tidligere på 1990-tallet hadde disse komponentene blitt innført i læreplanen for kroppsøving som felles allment fag i videregående opplæring i 1994.

Kroppsøvingsfagene for grunnskolen og videregående opplæring ble samlet i en plan i 2006. Læreplanen i 2006 er mindre omfattende og detaljert enn de tidligere læreplanene fra 1994 og 1997, men beholder også tidligere mål sentralt. I 2006-planen beskrives kroppsøvingsfaget for både grunnskolen og videregående opplæring som et bredt sammensatt fysisk aktivitetsfag, der innholdskomponentene er bevegelsesleik, grunnleggende bevegelser, idrett, dans, friluftsliv og aktivitet/trening og helse. Disse komponentene settes i vide målperspektiver som angår elevers totale livssituasjon. Elevene skal gjennom kroppsøvingen få mulighet til å drive kroppslige øvinger og fysisk aktivitet på sine vilkår og etter sine forutsetninger innenfor en bred bevegelseskulturell kontekst.

InteresseorganisasjonerRediger

Landslaget Fysisk Fostring i Skolen (LFF) var lenge en interesseorganisasjon som talte kroppsøving sin sak. Bladet Kroppsøving ble utgitt av LFF og distribuert til skoler, og en velbruk kanal for å knytte forskning til praksis og for å holde aktuelle debatter i gang. Bladet ble desverre besluttet nedlagt i 2015 da finansieringsordningen falt bort. I dag er det Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet som er nærmeste organisasjon for å videreføre kroppsøving sine interesser.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Læreplan i kroppsøving (KRO01-05)». www.udir.no. Besøkt 28. januar 2020. 
  2. ^ By, I. (2001). «Kroppsøving – et fag i utakt med rådende pedagogikk?». Kroppsøving. 1. 
  3. ^ Gurholt, K. P. & Jenssen, R (2007). «Reformpedagogikkens innpass i kroppsøvingsfaget.». Norsk Pedagogisk Tidsskrift. 6: 447–459.