Kritisk infrastruktur

Kritisk infrastruktur er infrastruktur som er kritisk for samfunnet, og som ved en alvorlig svikt medfører at samfunnet ikke vil være i stand til å opprettholde de leveranser av varer og tjenester som befolkningen trenger.

Politi holder vakt i en havn i Slovenia

Undersøkelser viser at myndigheter i eksempelvis Canada, USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Sverige, Sveits og Singapore baserer arbeidet med sikring av kritisk infrastruktur på nærhetsprinsippet og ansvarsprinsippet. Dette innebærer at kriser skal håndteres på et lavest mulig organisatorisk nivå, og av den organisatoriske enhet som har ansvaret i en normalsituasjon, typisk eieren eller operatøren av infrastrukturen.

Eksempler

Kritisk infrastruktur kan være:

• Kraftverk
• Høyspentledninger og transformatorer
• Undersjøiske kabler
• Rørledninger
• Bakkenett
• Satellittbaserte navigasjonssystemer
• Stamveier
• Jernbaner
• Sjøhavner og lufthavner
• Betalingssystemer

Norge

I den norske sikkerhetsloven er kritisk infrastruktur definert i § 3 som «anlegg og systemer som er nødvendige for å opprettholde samfunnets grunnleggende behov og funksjoner». I sivilbeskyttelsesloven § 3 er legaldefinisjonen «anlegg, systemer eller deler av disse som er nødvendige for å opprettholde sentrale samfunnsfunksjoner, menneskers helse, sikkerhet, trygghet og økonomiske eller sosiale velferd og hvor driftsforstyrrelse eller ødeleggelse av disse vil kunne få betydelige konsekvenser».