Wikipedia

Kristiansand folkebibliotek

offentlig bibliotek i Kristiansand

Kristiansand folkebibliotek er et kommunalt folkebibliotek med et hovedbibliotek som ligger i Kvadraturen i Kristiansand, med utganger mot Torvet og Gyldenløves gate. I byggets øverste etasje er Kristiansand Kunsthall, samt deler av bibliotekets kunstbøker til utlån.

Kristiansand folkebibliotek
Kristiansand
Utgang mot Torvet, tatt i februar 2024.
BibliotekstypeFolkebibliotek
Åpnet1909
AdresseRådhusgata 11, 4611 Kristiansand (hovedbibliotek)
Nettsidekrsbib.no
Kart
Kristiansand folkebibliotek
58°08′44″N 7°59′39″Ø
Kristiansand folkebibliotek på Commons

Folkebiblioteket ble formelt åpna i 1909, etter mindre bokutlånsordninger i byen siden 1833. Det har vært i det gjeldende bygget siden 1979, etter at det forrige biblioteksbygget på samme plassering ble revet.

I tillegg til hovedbiblioteket, er filialene Finsland bibliotek, Flekkerøy bibliotek, Hellemyr bibliotek, Nodeland bibliotek, Tangvall bibliotek og Vågsbygd bibliotek også deler av Kristiansand folkebibliotek.[1] Noen av disse er meråpne. Et midlertidig bydelsbibliotek på Rona, Demo Rona, åpnes mars 2025.[2][3][4] Et permanent bibliotekstilbud i bydelen fra 2025 er under planlegging.[4]

Historie

rediger

Våren 1828 kom det en etterspørsel om å danne en forening med mål om å grunnlegge en bok- og manuskriptsamling og et museum for antikviteter, kunst og naturalia gjennom en lokal avis.[5] Denne foreningen besto av en biskop, prost, rektor og to av Latinskolens lærere.[5] I samme avis ble det utlyst ønsker om donasjoner, som kom i form av bøker, oldsaker og penger.[5] I 1833 gjennomførte foreningen, før den sluttet arbeidet, offentlige utlån av Latinskolens bibliotek, noe som senere stanset da lånere beholdt utlånte bøker i lengre tid enn forventet.[5] Borgere i Kristiansand fikk senere mulighet til å låne bøker fra skolebiblioteket ved Katedralskolen.[5]

Et eget bygg for biblioteket

rediger

Et konkret forslag til «et museum med bibliotek» ble kunngjort av kommunen 6. november 1890 for å markere 250-årsjubileet til grunnleggelsen av byen Kristiansand det følgende året.[5] Denne planen ble midlertidig stanset av bybrannen i 1892,[5] men førte senere til åpningen av et folkebibliotek 27. september 1909, som holdt til i Tollbodgata 21.[6][7]

 
Fasadetegning av Kristiansand folkebibliotek, utført av Frölich (1914).

I juli 1914 ble det bestemt at en ny bygning på to etasjer skulle bygges i Kirkehaven ved domkirka, tegnet av Johan Keyser Frølich, som biblioteket flyttet til i 1915.[8][tredjepartskilde trengs] I andre etasje holdt Agder naturmuseum til.[8][tredjepartskilde trengs]

Nytt bygg

rediger
 
Postkort som viser bygningen brukt fra 1915 som Kristiansands folkebibliotek.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Ettersom byens befolknings vokste, kom det et behov for et større bibliotek.[9] Det tidligere bygget var beregnet for 12 000 innbyggere, noe som var på 60 000 på midten av 1970-årene.[9] Et nytt bibliotek skulle bygges på den samme tomta, som betydde at det daværende bygget måtte rives.[9] Dette ble møtt med noen demonstrasjoner, blant annet fra kunstneren Else Marie Jakobsen.[8][tredjepartskilde trengs] Det ble avholdt en arkitektkonkurranse i 1972, der Bjørn Hovstad fra 4B Arkitekter ble vinneren.[8][9] Byggingen foregikk i to trinn fra vinteren 1977,[10] og biblioteket var ferdig innflyttet i det nye bygget 24. september 1979.[8][11] Det nye kulturhuset ble offisielt åpnet i 12. oktober 1979.[10] Bygget har to magasiner under gatenivå, huser Kristiansand Kunsthall og har et bruttoareal på 7 200 m².[11] Arkitektene Bjørn Hovstad og Åsmund Skard hos 4B ble tildelt Houens fonds diplom for bygningen i 1983.[12] Det var andre gang en bygning i Kristiansand mottok diplomet – den første var kornsiloen på Odderøya i 1939.[12]

Administrasjon

rediger

Kristiansand folkebibliotek, eller «Hovedbiblioteket», fungerer som et hovedpunkt for flere bibliotek i Kristiansand. Ni personer har vært biblioteksjef for Kristiansand folkebibliotek siden 1908.

År Biblioteksjef Ref.
1908–1914 Helga Usterud [13]
1914–1915 Maja Schaaning [13]
1916–1917 Dagni Grårud [7][13]
1917–1923 Olaf Benneche [13]
1924–1938 Kristine Salvesen [13]
1938–1971 Reidunn Johnsen [7][13]
1971–1992 Helge Terland [7][14]
1993–1999 Else-Margrethe Bredland [15][16]
2000–2024[a] Anne Kristin Undlien [16][17][18][19]
2025– Stein Tore Sorthe [18][4]

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ Undlien var også konstituert bibliotekssjef etter forgjengeren forlot rollen i 1999.

Referanser

rediger
  1. ^ «Bibliotekene». Kristiansand folkebibliotek. Besøkt 18. september 2024. 
  2. ^ «Midlertidig bibliotektilbud på Rona». www.kristiansand.kommune.no (på norsk). Kristiansand kommune. Besøkt 18. september 2024. 
  3. ^ «Om prosjektet». Demo Rona. Besøkt 18. september 2024. 
  4. ^ a b c Bjorvatn, Reidar (8. januar 2025). «En lesehest i sitt rette element». Kristiansand folkebibliotek. Besøkt 8. januar 2025. «Stein Tore Sorthe tiltrådte som biblioteksjef 1. januar. [...] 15. mars åpner vi Demo Rona, et prosjektbibliotek, men vi har allerede siktet oss inn på et permanent bibliotek på Rona fra 2027, forteller han.» 
  5. ^ a b c d e f g Jensen, Arnold J. (1959). Kristiansands folkebibliotek, 1909-1959. s. 12–17. «Våren 1828 kunne en lese i byens avis et opprop, hvor det slåes til lyd for dannelsen av en forening med det formål å grunne en Bok og Manuskriptsamling og et Museum for Antikviteter, Kunst og Naturalia.» 
  6. ^ «Kristiansands folkebibliotek». Fædrelandsvennen. Kristiansand. 28. september 1909. s. 1–2. 
  7. ^ a b c d Opsal, Sverre (25. september 1979). «Biblioteket kan feire jubileum med nybygg». Fædrelandsvennen. Kristiansand. s. 17. 
  8. ^ a b c d e Christensen, Tove Houck. «Kristiansand folkebiblioteks historie». Kristiansand folkebibliotek. Besøkt 18. november 2023. 
  9. ^ a b c d «Kristiansand nye bibliotek med billedgalleri og 8 km bokreoler». Sørlandet. Kristiansand. 30. april 1976. s. 12. 
  10. ^ a b «Kristiansand nye kulturhus reist i byens hjerte». Sørlandet. Kristiansand. 12. oktober 1979. s. 18–22. 
  11. ^ a b Sandberg, Tone (11. september 2010). «Et sorgens kapittel». Fædrelandsvennen. Kristiansand. s. 14. 
  12. ^ a b «Arkitektpris til biblioteket». Sørlandet. Kristiansand. 30. august 1983. s. 7. 
  13. ^ a b c d e f Jensen, Arnold J. (1959). Kristiansands folkebibliotek, 1909-1959. Kristiansand. s. 37. 
  14. ^ Opstad, Gunvald (19. desember 1992). «Biblioteksjefen går av». Fædrelandsvennen. Foto av Kjartan Bjelland. Kristiansand. s. 10. 
  15. ^ Synopsis. Oslo. 1992. s. 328. «Else-Margrethe Bredland blir ny biblioteksjef ved Kristiansand folkebibliotek fra nyttår.» 
  16. ^ a b «Landets fattigste, men mest populære bibliotek». Fædrelandsvennen. Kristiansand. 23. oktober 1999. s. 23. «Tidligere biblioteksjef har sagt opp sin stilling, og Anne Kristin Undlien er konstituert biblioteksjef.» 
  17. ^ «Hovedbiblioteket : avdelinger og ansatte». Kristiansand folkebibliotek. Besøkt 18. november 2023. 
  18. ^ a b «Ny biblioteksjef etter 25 år». NRK. 7. oktober 2024. Besøkt 8. oktober 2024. 
  19. ^ Kubens, Valerie (5. februar 2000). «Rød løper». Fædrelandsvennen. Kristiansand. s. 3. «Anne Kristin Undlien er tilsatt som ny biblioteksjef ved Sørlandets største bibliotek i Kristiansand.» 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kristiansand_folkebibliotek&oldid=24895875»