Kristen formålsparagraf

Kristen formålsparagraf refererer til bestemmelsen man tidligere fant i opplæringsloven § 1-2. Men man finner flere slike formålsparagrafer i norsk skolelovgivning. I dag finnes det formålsparagrafer i henholdsvis lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 og lov om grunnskolen og den videregående opplæring av 17. juli 1998 nr. 61 (opplæringsloven).

Debatten om formålsparagrafene

Det er ofte blitt diskutert i hvilken grad formålsbestemmelsene skal preges av kristne verdier. Dette må særlig ses på bakgrunn av den norske Grunnlovens § 2, 2 ledd om "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme". På den bakgrunn er det blitt hevdet at staten har en særlig plikt til å sørge for oppdragelse i den evangelisk-lutherske tro. I så måte har skolelovgivningen vært under særlig debatt.

Kristendomskunnskap har vært et skolefag siden allmueskolen ble opprettet i Norge i 1739. Fra folkeskolelovene av 1889 ble satt i kraft, hadde medlemmer av andre trossamfunn enn den norske kirke rett til helt eller delvis fritak for undervisning i kristendomskunnskap. Debatten om den kristne formålsparagrafen blusset kraftig opp da muligheten til fritak fra KRL-faget ble kraftig innsnevret høsten 1997, som en del av Reform 97, da KRL-faget erstattet fagene kristendomskunnskap og livssyn.

Særlig gjaldt debatten den nå opphevde grunnskoleloven fra 1969. Her het det at "Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, ...". I den likeledes opphevde Lov om videregående opplæring het det at "Den videregående skole skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelse av de kristne grunnverdier, ..." Opplæringsloven videreførte formålsparagrafene i § 1-2, 1. og 2. ledd, kun med små justeringer i ordlyden. Opplæringsloven trådte i kraft 1. august 1999.

Den nye opplæringslovens kristne formålsparagraf ble utsatt for sterk kritikk, både nasjonalt og internasjonalt. Særlig i lys av den mye omdiskuterte KRL-fagdommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, hvor Norge ble felt for brudd på EMKs første tilleggsprotokoll artikkel 2 om retten til utdanning. I Soria Moria-erklæringen sa Regjeringen Stoltenberg II at den "vil [...] gjennomgå den kristne formålsparagrafen i opplæringsloven». Regjeringen oppnevnte 2. juni 2006 et offentlig utvalg for gjennomgang av formålet med opplæringen og formålet for barnehagen.

Dagens formålsparagrafer

Bostad-utvalget avga sin utredning til Kunnskapsdepartementet 8. juni 2007, og 4. april 2008 oversendte Regjeringen Ot.prp. nr.46 (2007–2008) til Stortinget. Odelstinget vedtok ny formålsparagraf 5. desember 2008, fulgt opp i Lagtinget 9. desember og sanksjonert av Kongen i statsråd 19. desember. Opplæringslovens formålsbestemmelse ble flyttet til § 1-1, og man kunne fra 1. januar 2009 lese ut av § 1-1, 2.ledd at "[o]pplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane."

Likeledes ble det på bakgrunn av Bostad-utvalget foreslått forandring i Barnehagelovens formålsbestemmelse (Ot.prp. nr. 47 (2007–2008)). Denne bestemmer nå i sin § 1 at "[b]arnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene".