Krigsinvalideforbundet

Krigsinvalideforbundet ble etablert den 21. april 1954 for å ivareta interessene til de krigsskadde og krigsenker. Blant initiativtakerne var Jan Baalsrud (1917–1988) og Axel Middelthon (1911–1998).[1] Fra starten av var det ledet av salgsrepresentant Per Arnesen, assistert av lastebileier Harald Claes, mens Odd Westgaard var kasserer og Maria Fjærem var sekretær.[2] Bedre ytelser fra det offentlige var en viktig sak allerede fra starten, herunder målet om skattefri krigspensjon og bedre muligheter for omskolering. I 1957 overtok Jan Baalsrud som formann, mens Arnesen gikk over til å bli generalsekretær.[3] Deres nye rekonvalesenshjem i Bæreia ved Kongsvinger ble innviet 1959 og huset sytti kunstverk donert av norske kunstnere.[4] De opplevde også falskneri.[5] I 1963 arrangerte de filmuke på Klingenberg kino til inntekt for Bæreia, men også som et virkemiddel for å få oppmerksomhet rundt trygdeetatens manglende utbetalinger av en forhøyet krigsinvalide-pensjon.[6] Etter Erik Bye's TV-dokumentar om saken økte tilfanget av private donasjoner.[7]

I 1983 ga de ut Det glemte kompani. Til 30-årsjubileet hadde foreningen 5 000 medlemmer på 34 lokallag. Regjeringen spanderte middag, og det ble utgitt en minnemynt som bidro med rundt tjue millioner.[8] De hadde også et veteranhjem på Solhøgda ved Drøbak, som ble nedlagt i 1985. De utga tidsskriftet Krigsinvaliden'.

I 1984 vedtok styret i Krigsinvalideforbundet at Krigsinvalideforbundets historie skulle skrives. Oppdraget ble gitt til Hans J. Luihn. Boken fikk tittelen Men krigen er jo slutt, Universitetsforlaget 1990. Boken omhandler historien om de norske krigsinvalidene fra frihetskampen 1939–1945 samt historien om Krigsinvalideforbundet.[9]

Krigsinvalideforbundet ble nedlagt 31. desember 2013.[10] Forbundets arkiver ble overført til Riksarkivet i Oslo. Arkivet består av bl.a. sakspapirer, protokoller fra landsmøter, styremøter, komiteer og utvalg og ca. 12 000 personmapper over personer som har vært medlemmer av forbundet (krigsinvalider og enker/enkemenn). Arkivet inneholder også alle eksemplarer av tidsskriftet Krigsinvaliden fra 1956 til 2013. Alle rettigheter og ansvar for arkivet er overført til Riksarkivet.[trenger referanse]

FormennRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Krigsinvalideforbundet i polsys.
  2. ^ Skattefri krigspensjonering? i VG den 23. april 1954.
  3. ^ Kirk Douglas har betalt. Krigsinvalidene fikk sjekk på 56 000 kr. i dag i VG den 8. august 1958.
  4. ^ 70 kunstverk til krigsinvalidene i VG den 2. januar 1959, opplyser at kunstverkene først ble utstilt i Permanenten.
  5. ^ Mor til tre fengslet, siktet for bedrageri. Utga seg for krigsinvalid og hevet 10 000 kroner i VG den 14. september 1961.
  6. ^ Er krigsinvalidene en klamp om Samfunnets fot? i VG den 13. juni 1963.
  7. ^ 10000 til krigsinvalider fra Brown Boveri-arbeiderne i VG, 7. juli 1964
  8. ^ Gerda Vislie, Krigsinvalideforbundet: 30 år feiret med konge huset og regjeringen i Aftenposten den 11. april 1984.
  9. ^ Hans Luihn: Men krigen er jo slutt. Om de norske krigsinvalidene fra frihetskrigen 1940-45 - Universitetsforlaget 1990 ISBN 82-00-21077-4
  10. ^ Krigsinvalideforbundet legger ned - Norges Veteranforbund for internasjonale Operasjoner (NVIO) 11. desember 2013. Besøkt 24. februar 2018
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.