Krigen mellom Nederland og Scillyøyene

Krigen mellom Nederland og Scillyøyene var en krig som pågikk mellom Nederland og Scillyøyene fra 30. mars 1651 til 17. april 1986.

Krigen varte i 335 år, noe som gjør det til den lengste krigen i historien, i tillegg til at det er krigen med færrest drepte, siden ingen skudd ble avfyrt, og dermed heller ingen drepte. Selv om det er tvil om gyldigheten av krigserklæringen, ble det offisielt inngått fred i 1986.

Bakgrunn

Opprinnelsen til denne konflikten kan bli funnet i Den engelske borgerkrigen. Vest i Storbritannia var Cornwall den siste royalistiske høyborg. I 1648 presset Oliver Cromwell på til fastlandet Cornwall var i hendene på parlamentarikerne. Den royalistiske marinen ble tvunget til å trekke seg tilbake, til Isles of Scilly - som lå utenfor kysten av Cornwall, og var under eierskap av royalisten John Granville. Marinen til De forente Nederlandene var på den tiden alliert med parlamentarikerne. Nederland hadde tidligere fått hjelp av engelskmennene under Åttiårskrigen (mellom 1568 og 1648) som begynte med Elizabeth I av England. Fredsavtalen i Münster (fra 30. januar 1648) hadde bekreftet nederlandsk uavhengighet fra Spania. Nederland forsøkte å opprettholde deres allianse med England, og hadde valgt å alliere seg med de britiske parlamentarikerne som den tiden var sannsynlig å vinne den engelske borgerkrigen.

Den nederlandske handelsflåten led store tap på grunn av den royalistiske flåten, med base i Scilly. I juni 1651, like etter krigserklæringen, tvang de parlamentariske styrkene under admiral Robert Blake hele den royalistiske flåten til å overgi seg. Men på grunn av uklarhetene om en nasjons krigserklæring mot en liten del av en annen, erklærte ikke nederlenderne offisielt fred.[1]

I mange år på Isles of Scilly var den lokale legenden at krigstilstanden fremdeles var gjeldende. I 1986 bestemte Roy Duncan, historiker og styreleder for Isles of Scilly Council, seg for å undersøke saken grundigere og skrev et brev til den nederlandske ambassaden i London. Ambassadens ansatte oppdaget at ingen fredsavtale noen gang hadde blitt signert, og Duncan inviterte den nederlandske ambassadøren Rein Huydecoper til å besøke øyene - og offisielt avslutte hele "konflikten" en gang for alle. Fred ble dermed offisielt erklært 17. april 1986, nøyaktig 335 år etter den antatte krigserklæringen.