Kratertelling er en metode for å estimere alderen til en planets overflate. Metoden baserer seg på forutsetningene om at en ny overflate dannes med null nedslagskratre, og at nedslagskratrene akkumuleres i en konstant rate. Denne metoden har blitt kalibrert ved bruk av alderen til prøver som har blitt hentet fra månen.

Skjoldvulkan i Tharsis-regionen på Mars med markerte kanter. Sirklene markerer nedslagskratre som er telt.

Kratertelling på Mars rediger

Det har blitt stilt spørsmål ved nøyaktigheten til aldersestimatene for geologisk unge overflater basert på kratertelling på Mars på grunn av dannelsen av store mengder sekundærkratre. I et tilfelle produserte krateret Zunil til omtrent hundre sekundærkratre, noen av de så langt borte som 1 000 km fra primærnedslaget. Hvis lignende nedslag også produserer sammenlignbare mengder sekundærkratre, vil det bety at et gitt kraterfritt område på Mars ikke har blitt «nedsprutet av store, ufrekvente primærkratre», i motsetning til at de har relativt få og små primærkratre siden dannelsen.[1][2]

Referanser rediger

  1. ^ Chandler, D (28. mars 2005). «Crater count led Mars historians astray». New Scientist. Arkivert fra originalen 8. april 2008. Besøkt 7. juni 2008. 
  2. ^ Kerr, R (2006). «Who can Read the Martian Clock?». Science. 312 (5777): 1132–3. PMID 16728612. doi:10.1126/science.312.5777.1132. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger