Konsert for pauker og orkester (Marcus Paus)

Konsert for pauker og orkester (Concerto for Timpani and Orchestra), kort omtalt som Paus' paukekonsert, er et konsertverk skrevet av Marcus Paus på oppdrag fra Bergen filharmoniske orkester til orkesterets 250-årsjubileum. Verket ble urfremført av Bergen filharmoniske orkester i Grieghallen 19. februar 2015 med Håkon Karveit som solist og dirigert av Andrew Litton.[1] Premieren ble også overført i NRK.[2] Verket utløste en estetisk og idémessig debatt om samtidsmusikkens utforming og fremtid i musikktidsskriftet Ballade med en lang rekke artikler av norske komponister. Verket ble utgitt på Bergen filharmoniske orkesters album Opus 250 (Lawo Classics, 2015).

Vurderinger av verket rediger

Konsert for pauker og orkester utløste en større estetisk og idémessig debatt i musikktidsskiftet Ballade med innlegg fra en rekke norske komponister. Debatten ble beskrevet som «den største offentlige debatten om kunstmusikk siden 1970-årene».[3] Debatten ble utløst da Paus' tidligere komposisjonslærer Olav Anton Thommessen skrev en lengre artikkel om verket, der han skrev at «Paus' nye paukekonsert stimulerer til en debatt om samtidsmusikkens utforming og fremtid» og at han selv «ble kraftig provosert av denne komposisjonen»; han gikk så langt som å kalle verket «en frekk forfalskning» fordi Paus ikke skrev atonalt og abstrakt, og mente at Paus «avviser fagets historiske utvikling» og at «annen gang er annenrangs». I etterkant av dette ble Thommessen identifisert som librettisten bak Paus' operamonolog Læreren som ikke ble fra 2013; monologen bygget på et brev Thommessen sendte Paus i 2006, der han skrev at det var et personlig nederlag for ham at Paus hadde «nektet å la seg undervise».[4][5][6][7]

Ragnar Søderlind mente at debatten om Paus' Paukekonsert «vitner om at den musikalske modernismen er blitt gammel» og at «modernismen, som tidlig var en tilsynelatende frihetlig bevegelse, har gjennom årene utviklet seg til å bli selvgod og kontrollerende». Han konkluderer: «Marcus Paus har provosert. Det er en god begynnelse for dette århundres musikk og debatten om den».[8] Musikkfilosofen Arild Pedersen mente at «det finnes overveldende materiale i musikkhistorien som motsier Thommessens tese om at 'annen gang er annenrangs'».[9] Paus har i ettertid sagt at debatten om paukekonserten først og fremst handlet om en generasjonskonflikt, og at Thommessens avvisning av en bestemt stil ville være utenkelig for dagens polystilistiske yngre komponister.[10]

Referanser rediger