Kongeriket Ungarn (1526–1867)

(Omdirigert fra «Kongeriket Ungarn (1526-1867)»)

Kongeriket Ungarn var en del av krongodset til Huset Habsburg mellom 1526 og 1867. Riket lå utenfor Det tysk-romerske riket, og var formelt en del av keiserriket Østerrike. Etter slaget ved Mohács ble landet delt mellom Østerrike og Det osmanske riket, og de osmansk-habsburgske krigene ble innledet. Etter freden i Karlowitz avsto osmanene resten av Ungarn til Østerrike.[1]

Königreich Ungarn
Regnum Hungariae
Magyar Királyság
Kongeriket Ungarn
Krongods av huset Habsburg, og del av Det østerrikske keiserdømme.

1526–1867
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Motto
Regnum Mariae Patrona Hungariae
«Marias kongedømme, Østerrikes helgen»
Nasjonalsang
Himnusz
Hymne
Hovedstad Buda
(1526–1536)
Pressburg
(1536–1848)
Pest
(1848–1867)
Språk Offisielle språk:
Latin
(før 1784; 1790–1844)
Tysk
(1784–1790; 1849–1867)
Ungarsk
(1844–1849)
Andre språk: rumensk, slovakisk, kroatisk, slovensk, serbisk, italiensk, ruthensk
Styreform Monarki
Konge
 - 1526-1564 Ferdinand I
 - 1848-1867 Franz Josef I
Palatin
 - 1526-1530 Stephen Báthory
 - 1847-1848 Stefan Franz Viktor
Historisk periode Middelalderen
 - Slaget ved Mohács 29. august 1526
 - Freden i Nagyvárad 24. februar 1538
 - Freden i Karlowitz 26. januar 1699
 - Rákóczis uavhengighetskrig 1703-1711
 - Den ungarske revolusjonen 15. mars 1848
 - Ausgleich 30. mars 1867
Valuta Østerriksk-ungarsk gylden

To store ungarske opprør (Rákóczis uavhengighetskrig og den ungarske revolusjonen) endret keiserrikets politikk, og i 1867 ble ungarerne endelig representert gjennom Ausgleich, og landet ble til Østerrike-Ungarn.[1]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Sulyok, Vince. (2017, 25. august). Ungarns Historie. I Store norske leksikon. Hentet 17. oktober 2017 fra https://snl.no/Ungarns_historie.