Kongeriket Finland
Kongeriket Finland (finsk: Suomen kuningaskunta; svensk: Konungariket Finland) var et kortvarig, ikke realisert, forsøk i 1918 på å opprette et monarki i Finland med Friedrich Karl av Hessen som monark. Det fant sted etter landets selvstendighet fra keiserdømmet Russland i desember 1917. Forsøket ble aldri realisert, og Finland fikk i 1919 en ny forfatning som republikk.
| Suomen kuningaskunta(fi) Konungariket Finland'(sv) Kongeriket Finland | |||||
| Konstitusjonelt monarki | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
 | |||||
| Hovedstad | Helsingfors | ||||
| Politisk struktur | Konstitusjonelt monarki | ||||
| Konge | Fredrik Karl | ||||
| Lovgivende forsamling | Finlands riksdag | ||||
| Historie | |||||
| - Finsk uavhengighetserklæring | 6. desember 1917 | ||||
| - Den finske borgerkrig | 27. januar - 15. mai 1918 | ||||
| - Fredrik Karl av Hessen valgt til konge | 9. oktober 1918 | ||||
| - Første verdenskrig slutt | 11. november 1918 | ||||
| - Fredrik Karl av Hessen sa fra seg tronen | 14. desember 1918 | ||||
| - Erklært republikk | 1919 | ||||
| I dag en del av | Finland og Russland | ||||
.svg){kind=small}
.svg)
.svg)
De internasjonale politiske urolighetene under første verdenskrig og den russiske revolusjonen åpnet for at Finland fikk politisk uavhengighet fra Russland. Finland gikk fra å være under russisk politisk kontroll til å komme under tysk innflytelse. Det konservative senatet prøvde å etablere et monarki med den tyske landgreven Friedrich Karl av Hessen som konge.
Det selvstendige Finland hadde som de baltiske provinsene nære bånd til det tyske keiserriket, da Tyskland var den eneste stormakten som hadde støttet forberedelsene til et selvstendig Finland, hovedsakelig ved opplæringen av de finske jegertroppene. Tyskland hadde også intervenert i den finske borgerkrigen. Finnene trodde Tyskland ville vinne verdenskrigen og at Tyskland kunne sikre Finland mot trusselen fra Russland.[1]
Striden om republikk utspant seg fra selvstendigheten i desember 1917 til ny forfatning ble vedtatt i 1919.[2] Ved selvstendigheten var monarkistene i mindretall i Riksdagen og grunnlovsutkastet som ble utarbeidet av Kaarlo Juho Ståhlberg la til grunn at Finland skulle være republikk.[2] Forslaget ble imidlertid ikke ferdig behandlet før den finske borgerkrigen brøt ut. Etter borgerkrigen ble sosialdemokratene, som var for republikk, ekskludert fra parlamentet. Dermed kom monarkistene i flertall.
Til konge falt valget på Friedrich Karl, som var keiser Vilhelm II av Tysklands svoger. Friedrich Karl ble kontaktet 5. september 1918 og valgt til konge den 9. oktober, én måned før krigens slutt.[1] 75 stemte for å velge ham til konge, 25 imot.[4] Valget var basert på den svenske forfatningen av 1772.[2] Det ble sendt en parlamentarisk delegasjon som møtte Friedrich Karl i Kronberg.
Etter at Tyskland kapitulerte var Finlands situasjon dramatisk endret og tilknytningen til Tyskland ble et utenrikspolitisk problem for Finland.[2] Friedrich Karl seg fra tilbudet om å bli Finlands konge 14. desember 1918.[5]
I mars 1919 ble det valgt en ny riksdag der sosialdemokratene var representert, og som dermed hadde et republikansk flertall.[2] En ny grunnlov som gjorde Finland til republikk ble vedtatt.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Jonathan Petropoulos: Royals and the Reich: The Princes von Hessen in Nazi Germany, Oxford University Press, 2006, s. 45.
- ^ a b c d e «författningsstriden». Uppslagsverket Finland. Besøkt 17. juni 2019.
- ^ «En krona till kungen som aldrig kom». Svenska Yle. 25. april 2018. Besøkt 17. juni 2019.
- ^ J. Hampden Jackson: «German Intervention in Finland, 1918», The Slavonic and East European Review, årg. 18, nr. 52, 1939, s. 100.
- ^ «Friedrich Karl». Uppslagsverket Finland. Besøkt 17. juni 2019.