Kongelig høyhet

tiltaleform for medlemmer av et kongehus som har plass i arvefølgen til tronen

Kongelig høyhet er en verdighetstittel som tildeles medlemmer av et kongehus som har plass i arvefølgen til tronen, ofte prinser og prinsesser.

Hennes Majestet Dronning Margrethe II og hennes gemal Hans Kongelige Høyhet Prins Henrik.
Prinsesse Märtha Louise mistet tittelen som kongelig høyhet 1. februar 2002[1]

Som kongelig høyhet regnes også gemalen til en regjerende dronning, samt gemalinnen til en konge dersom hun ikke har dronningtittel. Konger og dronninger tituleres majestet, men storhertuger er kongelige høyheter.

En kongelig høyhet omtales Deres Kongelige Høyhet i annen person og Hans Kongelige Høyhet eller Hennes Kongelige Høyhet (begge forkortet H.K.H.) i tredje person.

Når to eller flere slike tittelinnehavere omtales i flertall, brukes gjerne forkortelsen DD.KK.HH., Deres Kongelige Høyheter.[2]

I entall ble i første del av 1900-tallet kun den ubøyde formen benyttet,[3] men senere har det blitt et skille for mannlige og kvinnelige bærere.[4] Nå anser Språkrådet at den ubøyde formen er uvanlig.[5]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Märtha mister kongelig tittel». www.vg.no. 18. januar 2002. Besøkt 30. november 2022. 
  2. ^ Arntzen, Jon Gunnar (14. mai 2019). «H.K.H.». Store norske leksikon. Besøkt 30. november 2022. 
  3. ^ Svenska Akademiens ordbok. 1938. 
  4. ^ Nationalencyklopedin nionde bandet. 1992. ; som dock ändrades i nätversionen
  5. ^ «Hur tilltalar och omtalar man våra kungligheter?». Språkrådet.  |arkiv_url= er ugyldig: timestamp (hjelp)