Kongedømmet Ryukyu
Kongedømmet Ryukyu (琉球王国 Ryūkyū Ōkoku) var et uavhengig rike som hersket over det meste av Ryukyu-øyene fra 1300-tallet til 1800-tallet. Kongene av Ryukyu forente øya Okinawa og utvidet sitt rike nordover til Amamiøyene i dagens Kagoshima i Japan og sørover til Yaeyama-øyene nær Taiwan.
Kongedømmet Ryukyu | |||
---|---|---|---|
琉球國 | |||
Grunnlagt | 1429 (Julian) | ||
Opphørt | 1879 | ||
Hovedstad | Shuri | ||
Areal | 2 271 km² | ||
Styreform | Monarki | ||
Offisielle språk | Ryukyuspråk, japansk | ||
Eksisterte | 1429–1879 | ||
På 1400-tallet ble de tre rikene Hokuzan, Chuzan og Nanzan forent under kong Sho Hashi av Chuzan. Kongene i Chuzan hadde blitt anerkjent av kineserne som de rettmessige regentene over øyene. Slottet Shuri var Sho Hashis residens.
Riket var tributtpliktig til Kina[1] og var kjent for sin skipsfart og handel. Sent på 1500-tallet kom imidlertid riket mer og mer under innflytelse av Japan. I lang tid var riket underlagt det japanske Tokugawa-styret samtidig som det nøt stor selvstendighet. Riket eksisterte helt til 1879, da det ble avskaffet og gjort til en del av Japan.
Referanser
rediger- ^ Kang, David C. (2010). East Asia Before the West: Five Centuries of Trade and Tribute. New York: Columbia University Press. s. 59. ISBN 978-0-231-15318-8.