Hussein av Jordan

konge av Jordan
(Omdirigert fra «Kong Hussein»)

Hussein bin Talal (arabisk: حسين بن طلال Ḥusayn ibn Ṭalāl; født 14. november 1935 i Amman i emiratet Transjordan, død 7. februar 1999 samme sted) var konge av Det hasjimittiske kongerike Jordan fra 1952 til 1999. Han ble etterfulgt av Abdullah II. I Midtøsten-konflikten ble han oppfattet som moderat, sammenliknet med mange andre arabiske ledere.[trenger referanse] Hans evne til å balansere mellom arabiske krav og forventninger, og den vestlige verden skapte stor beundring.[trenger referanse] Samtidig hadde han i vestlige medier et visst playboyimage, blant annet ved sine ekteskap.[trenger referanse]

Hussein av Jordan
Født14. nov. 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Amman (Transjordan)[5]
Død7. feb. 1999[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (63 år)
Amman
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • King of Jordan (1952–1999) Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarrow School
Royal Military Academy Sandhurst
Victoria College
EktefelleDina bint 'Abdu'l-Hamid (19551957)
Muna al-Hussein (19611972)
Alia al-Hussein (19721977)
Dronning Noor av Jordan (19781999)
FarTalal av Jordan
MorZein al-Sharaf Talal
SøskenBasma bint Talal
Muhammad bin Talal
Hassan av Jordan
Barn
12 oppføringer
Princess Alia bint Al-Hussein of Jordan
Abdullah II
Prince Faisal bin Al Hussein
Aisha bint Al Hussein
Princess Zein bint Al-Hussein of Jordan
Haya bint Hussein
Prince Ali bin Al-Hussein of Jordan
Princess Abir Muhaisen (adoptivbarn)
Hamzah bin Al-Hussein
Hashim Al-Hussein
Iman bint Al-Hussein
Raiyah bint Al-Hussein
NasjonalitetJordan
GravlagtRaghadan
Utmerkelser
42 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden (1985)[7]
Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1984)[8]
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1977)[9][10]
Den gylne spores orden (1964)
Kongerikets kroneorden (1965)[11]
Fyrsten av Asturias' pris for enighet (1995)[12][13]
Philadelphia Liberty Medal
Ronald Reagans frihetsmedalje
Det kongelige Victoriakjedet (1966)
Den nasjonale fortjenstorden (1960)
Order of the Two Rivers (1953)
Hasjimittenes orden (1953)
De gunstige skyers orden (1959)
Ummayad-ordenen (1955)
Uavhengighetskjedet (1978)
Libanons fortjenstorden (1960)
Elefantordenen (1998)
Abdulaziz-ordenen (1960)
Mubarak den stores orden (1974)
Pahlaviordenen (1959)
Jugoslavias store stjernes orden (1979)
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1967)
Salomo-ordenen (1960)
Storkors av Æreslegionen (1967)
Storkorset av Tårn- og sverdordenen (1964)[14]
Storkors med kjede av St. Olavs Orden (1964)
Storkors av Den nederlandske løves orden (1964)
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1983)[15]
Nilens orden (1955)
Storkors av Frelserens orden (1960)
Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1955)[16]
Storbånd av Leopoldsordenen (1964)
Den britiske Johanniterorden (1955)
Kjede av Krysantemumsordenen (1976)
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1976)[17]
Bailiff Grand Cross of the Order of Saint John
Sikatuna-ordenen (1976)[18]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1987)[19]
Storkorsridder av Royal Victorian Order (1953)[8]
Chakri-ordenen
Dannebrogordenen
Honorary Fellow of the Royal College of Surgeons (1987)[20]
Signatur
Hussein av Jordans signatur
Våpenskjold
Hussein av Jordans våpenskjold

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hussein gikk i oppveksten på skoler i Jordan, Egypt og Storbritannia, blant annet ved den britiske hærs offisershøyskole i Sandhurst.

Den 20. juli 1951 fulgte han med sin farfar Abdullah I til Jerusalem. Utenfor porten til Klippemoskeen ble farfaren skutt ned, og Hussein selv ble skadet. Husseins far Talal ble da kronet til konge, men på grunn av psykisk sykdom var han nødsaget å abdisere.[trenger referanse]

Konge rediger

Hussein ble offisielt utropt til konge den 11. august 1952 da han var 16 år gammel. Han ble kronet 2. mai 1953.

Innenrikspolitisk styrte han landet med jernhånd.[trenger referanse] Han førte en vestvennlig utenrikspolitikk først og fremst støttet av USA.[trenger referanse] Han motsatte seg en palestinsk stat, noe som gjorde ham til uvenns med andre araberland, men relasjonene ble forbedret etterhvert.[trenger referanse]

I hans tid gjennomlevde Jordan flere større kriser. Israels militære seier over Jordan i krigen i 1967 var et tilbakeslag for landet med tapet av Vestbredden og store palestinske flyktingstrømmer til landet som følge. Hussein innledet forhandlinger med Israel på begynnelsen av 1990-tallet, som resulterte i at en fredsavtale mellom landene kunne undertegnes i 1994.

Kort før sin død endret han sitt testamente, dit hen at hans bror Hassan ibn Talal ikke skulle etterfølge ham, men derimot hans egen sønn Abdullah.

Husseins betydning, og anerkjennelsen av hans mangeårige bestrebelser for fred i Mist-Østen, ble reflektert i at det til hans begravelse kom hele 17 regjerende statssjefer, representanter forskjellige kongehus, og tidligere politiske forhandlingspartnere, blant dem de tidligere amerikanske presidenter Gerald Ford, Jimmy Carter og George H. W. Bush.[trenger referanse]

Kong Hussein ble etterfulgt av Abdullah II, eldste sønn av Hussein i hans ekteskap med prinsesse Muna al-Hussein.

Familie rediger

Giftemål og barn:

  1. Sharifa Dina bint 'Abdu'l-Hamid; dronning Dina, gift 19. april 1955–1957
  2. Antoinette Avril Gardiner; prinsesse Muna, gift 25. mai 1961–1972
  3. Alia Baha ed Toukan; dronning Alia, gift 24. desember 1972–9. februar 1977
  4. Lisa Najeeb Halaby; dronning Noor, gift 15. juni 1978–1999

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Hussein, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hussein, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Hussein II., Munzinger IBA 00000004768, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 26735, oppført som Husein II.[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хусейн ибн Талал, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Hussein I de Jordània, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0033253[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Boletín Oficial del Estado, side(r) 7788, www.boe.es, hefte 72, utgitt 25. mars 1985[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Boletín Oficial del Estado, side(r) 7774, www.boe.es, hefte 83, utgitt 7. april 1977[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ BOE ID BOE-A-1977-8869[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.istiadat.gov.my[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.fpa.es[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ elpais.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Boletín Oficial del Estado, side(r) 3412, www.boe.es, hefte 156, utgitt 5. juni 1955[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.parlament.gv.at[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.officialgazette.gov.ph[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 498[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Plarr's Lives of the Fellows, Plarr ID E008691b, besøkt 8. januar 2024[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Avi Shlaim: Lion of Jordan: Le Life of King Hussain in War and Peace, Allen, 2007

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Talal 
Jordans konge
Etterfølger:
 Abdullah II