Konfusjon
Konfusjon (fra latin: confundere, «forvirre»[1]) foreligger når debitor (skyldneren) i et rettsforhold selv blir kreditor (fordringshaver) for samme fordring – med andre ord samles både rettigheter og plikter for samme rettsforhold hos én person. Dette kan skje ved at debitor betaler en fordring som det foreligger pant i, og får transportert panteretten til seg, eller ved at debitor arver kreditor eller motsatt.[2]
En slik fordring må anses som bortfalt.[3] Et praktisk eksempel kan være hvor et selskap som står i gjeld til et annet, fusjonerer med dette.
Referanser
rediger- ^ ««Konfusjon» hos bokmålsordboka». Universitetet i Oslo og Språkrådet. Besøkt 7. november 2013.[død lenke]
- ^ Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger (2007). Tingsrett (på norsk) (6 utg.). Universitetsforlaget. s. 698. ISBN 978-82-15-01068-7.
- ^ Viggo Hagstrøm (2011). Obligasjonsrett (på norsk) (2 utg.). Universitetsforlaget. s. 799-800. ISBN 978-82-15-01776-1.