Konfliktmineraler er mineraler som er utvunnet i og selges fra land med konflikter. Dette er særlig et problem i Den demokratiske republikken Kongo. De viktigste konfliktmineralen er: columbitt-tantalitt/coltan (tantal), gull, kassiteritt (tinn) og wolframitt (wolfram).[1]

Det er internasjonalt fokus på konfliktmineralers rolle i den internasjonale økonomien og hvordan industrialiserte land, næringsliv og industri skal håndtere disse mineralene. Den norske regjeringen skriver:[2]

For å øke fokus og forståelse for sammenhengen mellom seksualisert vold og konfliktmineraler har Norge støttet OECDs retningslinjer for handel med mineraler fra konfliktområder (Due Diligence Guidance for Responsible Supply Chains of Minerals from Conflict- Affected and High-Risk Areas). Retningslinjene har som mål å skape en ansvarlig handelskjede for mineraler. Dette er et viktig ledd for å hindre at mineralhandel fra konfliktområder fører til kriminalitet, overgrep og seksualisert vold. Dette arbeidet støttes med totalt 2 millioner kroner for 2010-2012.

Utenriksdepartementet i Norge skriver i en redaksjonell artikkel om de aktsomhetsvurderinger industrien må gjøre ved håndtering av mineraler som kan være konfliktmineraler:[3]

Ifølge OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, som ble oppdatert 25. mai 2011, skal aktsomhetsvurderinger forstås som en prosess der selskap kan kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan de håndterer eksisterende og potensielle negative konsekvenser av sin virksomhet.

Aktsomhetsvurderinger bør være en integrert del av selskapets beslutningsprosesser og system for risikostyring. De bør innarbeides i bedriftens alminnelige systemer for risikostyring, forutsatt at de ikke avgrenses til å kartlegge og håndtere selskapets egen interne risiko.

Innhold og omfang av aktsomhetsvurderinger bør tilpasses: størrelsen på foretaket/prosjektet, det generelle risikonivået, andre spesielle forhold knyttet til hvert enkelt prosjekt. Aktsomhetsvurderinger bør ta høyde for at risikoen knyttet til et prosjekt kan variere over tid.

Utenriksdepartementet skriver videre om situasjonen internasjonalt:[3]

Krav til aktsomhetsvurderinger i nasjonal lovgivning: Dodd-Frank-loven i USA

Etter at den amerikanske Dodd-Frank-loven ble vedtatt i juli 2010, har den fått stor oppmerksomhet, først og fremst på grunn av den omfattende nye reguleringen av finanssektoren.

Loven stiller også krav til gjennomføring av aktsomhetsvurderinger.

I del 1502 av loven er det en bestemmelse som skal håndtere problemet med konfliktmineraler fra Den demokratiske republikk Kongo (DR Kongo). Loven krever at den amerikanske utenriksministeren utvikler en strategi for å håndtere problemet. I tillegg skal selskap som er underlagt den amerikanske børskommisjonen (Securities and Exchange Commission, SEC), årlig rapportere om de bruker mineraler fra DR Kongo eller de ni nærmeste nabolandene. Alle selskap må rapportere om aktsomhetsvurderingene de har gjennomført for å kontrollere leveransekjeden med sikte på å unngå belastede metaller.

Loven gjelder i utgangspunktet bare selskaper som omsettes på de store amerikanske børsene, men bransjeorganisasjonene forventer at kravene raskt vil spres til hele leveransekjeden siden elektronikkbransjen er så internasjonal som den er.

Krav om aktsomhetsvurderinger kan bli tatt inn i flere lands lover og forskrifter. Det vil da være en fordel om flest mulig bruker FNs rammeverk ”Protect, Respect and Remedy” og OECDs retningslinjer som referanser. Dette vil gjøre det lettere for næringslivet å håndtere kravene, og det vil bidra til like konkurransevilkår over ulike land og regioner.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ OECD utarbeidet 25. mai 2011 retningslinjer for hvordan medlemslandene bør håndtere mineraler som kommer fra konfliktområder. Retningslinjen ble revidert 17. juli 2012. OECD Due Diligence Guidance for Responsible Supply Chains of Minerals from Conflict-Affected and High-Risk Areas
  2. ^ Utenriksdepartementet (2011). Kvinner, fred og sikkerhet: Strategisk plan 2011-2013 Statusrapport 2011. Utenriksdepartementet. s. 51. ISBN 978-82-7177-878-1. 
  3. ^ a b «Aktsomhetsvurderinger». Redaksjonell artikkel, Utenriksdepartementet, 07.08.2011. 5. oktober 2012. Besøkt 4. mai 2013. 

Eksterne lenker rediger