Kompatibilisme
Kompatibilisme er innen filosofien en holdning som innebærer at den fri vilje og determinisme er forenelige ideer, og at man kan holde på begge deler uten at det er logisk inkonsistens. Kompatibilister tror at frihet kan være både tilstede eller fraværende uten at dette har sitt opphav i metafysikken, og ser på fri vilje som frihet til å handle etter sin egen motivasjon, uten å hindres av tilfeldig innblanding fra andre. Et viktig poeng er at motivasjonen er deterministisk bestemt; selv om mennesket er fritt til å handle etter denne, er det altså ikke fritt til å bestemme hva det er motivert av. Det motsatte av kompatibilisme er inkompatibilisme.
Kompatibilister vil ofte holde både kausalitet og logisk determinisme som sant; de tror at alle virkninger har en årsak, og at fremtiden allerede er bestemt ut fra de virkninger som kommer før i tidsperspektiv. Hume hevder at «fri vilje» skal forstås som en mulighet til å faktisk velge forskjellig i en identisk situasjon. En kompitibialist tror at det valget man tar, alltid er det eneste sanne mulige, og at alle andre alternativer er rent hypotetiske. Hvis man står ovenfor flere mulige valg, sier man at man ikke kjenner til fremtiden, men denne er likevel bestemt på forhånd. Kritikere av kompatibilisme hevder ofte at definisjonen av fri vilje ikke holder, og at de ulike valgene man kan ta er absoulutte og virkelige alternative muligheter.
Kompatibilisme er tett knyttet opp mot autonomi, idéen at man kan leve etter individuelle regler og rettningslinjer, fremfor å styres av andre.
Tanken om kompitibilisme ble først fremmet av gammelgreske stoikere, videre under middelalderen ved blant annet Thomas Aquinas, og deretter innledningsvis i nyere filosofi ved David Hume og Thomas Hobbes. Også i det 20. århundret har emnet vært aktuelt, og blant moderne filosofier regnes blant annet Daniel Dennett og Harry Frankfurt som kompatibilister.