Paulus’ brev til kolosserne
Paulus’ brev til kolosserne, også kalt Kolosserbrevet, er et av brevene som bærer apostelen Paulus’ navn, og er i den kanoniske rekkefølge den tolvte boken i Det nye testamente. I norske bibelhenvisninger forkortes brevet etter bibelselskapets standard «Kol». Det er omdiskutert i moderne bibelforskning om det virkelig er Paulus som har skrevet dette brevet.
.jpg)
Det er usikkert hvor og når brevet er skrevet, enten i Efesus, Caesarea eller Roma en gang mellom år 53 og år 62, det tradisjonelle oppfatningen er at det er skrevet i Roma mellom år 60 og 62.[1] Brevet er rettet til menigheten i Kolossai i den sørvestlige delen av Lilleasia.
Forfatterskap
redigerI det første kapittelets første vers nevnes Paulus og Timoteus som forfattere av brevet, med hilsninger til menigheten i Kolossus. Man regner med at Timoteus må ha fungert som Paulus sin sekretær, ettersom det personlige pronomenet «jeg» brukes gjennom hele brevet (eksempel: kol 1,24). Helt i slutten av brevet står det «Hilsen med min, Paulus' hånd».
Noen forskere har antydet at mye av brevets innhold skiller det fra de andre av Paulus sine brev, og stiller dermed spørsmål rundt forfatterskapet. Det ene er at språkføringa er forskjellig fra de brevene som ubestridelig tilskrives Paulus. 48 ord forekommer som man ikke finner i noen av hans andre, og 33 av disse finnes ingen andre steder i Det nye testamentet. Også det teologiske innholdet, som omtaler læresetninger knytta opp mot Kristus, endetidslære og menigheten, synes å ha få paralleller i de andre paulinske breva.[2] I tillegg synes de teologiske påstandene framlagt i brevet å være mer avanserte og utvikla enn i hans andre brev. Tematikken rundt Kristus, eskatologi og menigheten har få paralleller i andre paulinske brev.[3]
Menigheten
redigerMenigheten i Kolossus, som brevet er retta til, blei grunnlagt av Epafras. Paulus skriver i brevet at de ikke har sett hans ansikt (kapittel 2, vers 2) og man kan derfor regne med at Epafras hadde blitt en troende som følge av Paulus' virke i Efesos, og bragt troa videre til sin hjemby Kolossus. Også menighetene i Laodikea og Hierapolis nevnes i sammenheng med Epafras.[4] Paulus skriver til menigheten at troende ikke behøver å føye seg etter menneskers bud og lærdommer omkring kosthold. I den tidlige kristne menighet fantes det krefter som ville fortsette å overholde de strenge jødiske foreskriftene om høytider, kosthold og omskjærelse. Paulus sier at dette er «en skygge av det som skulle komme». Det går fram at menighetens medlemmer hovedsakelig var hedninger, altså få etniske jøder, men også i denne menigheten fantes det mest sannsynlig jøder som hadde tatt til seg den nye troen, men som ville videreføre den jødiske arven. Noen lærere har holdt fram en teori om at menigheten høsta fordømmelse fra synagogemedlemmer i byen, og at disse ikke ville godta at disse såkalte hedningekristne holdt seg til den gammeltestamentelige jødiske lov.[5] Likevel omtales ikke de troendes forhold til jødisk lov slik det gjerne gjør i andre av Paulus sine brev.
I brevet advares menigheten mot overdreven asketisk praksis og lovprisning av engler.[6]
Litteratur
rediger- Helge Fauskanger Det nye testamente - ny oversettelse tekstene slik de opprinnelig ble skrevet, 2015 [kritisk, kommentert utgave] Juritzen 2015 ISBN 9788282055949
- Gerhardson, Birger: En bok om nya testamentet. Kristianstad 1993
Referanser
rediger- ^ Gerhardsson, s.68
- ^ Koester, Helmut. History and Literature of Early Christianity, Introduction to the New Testament Vol 2. Berlin: Walter de Gruyter & Co, 1982,1987.
- ^ «De teologiske fagfelta som vanligvis trekkes fram for sammenligning er kristologi, eskatologi og ekklesiologi. Kristologien i kol. bygger på det som virker som en hymne i 1,15-20. Her framstilles Kristus som «bildet av den usynlige Gud». Videre i brevet uvides disse kristologiske framstillingene ytterligere. Kristus er «Guds mysterium» (Kol 2,2), de troende er reist opp med Kristus (Kol 3,1), at Kristus tilgir synder, at Kristus er seierherre over makter og myndigheter.» Fra New Jerome Biblical Commentary. Sammenligna med Paulus sine ubestridte brev, der Paulus ser fram mot et nært forestående annet komme, finner man i kolosserbrevet en ferdigstilt eskatologi, som blant annet framstiller en fortidig dåp med ferdigstilt frelse i stedet for å relatere den til framtida: «Eskatologien i Kol. beskriver hendelser som allerede er gjennomført. Dette står i motsetning til Paulus forventning om den nært forestående Kristi gjenkomst (1. tess 4,15; 5,23; 1. kor 7,26). Menigheten har i Kol. allerede blitt oppreist fra de døde med Kristus, i motsetning til andre paulinske brev, der oppstandelsen forventes å forekomme i framtida. Den eskatologiske forskjellen mellom kol. og de andre breva resulterer i forskjellige teologiske syn på dåpen. Der Romerbrevet 6,1-4 ser framover i tid, ser Kolosserbrevets beskrivelse av dåpen tilbake på en ferdiggjort frelse. I dåpen har troende ikke bare dødd med Kristus, men også stått opp med ham.» Fritt etter The New Jerome Biblical Commentary, av Raymond E. Brown, S.S., Union Theological Seminary, New York; NY, Maurya P. Horgan (kolosserbrevet); Roland E. Murphy, O. Carm. (emeritus) The Divinity School, Duke University, Durham, NC, med forod av HE Carlo Maria kardinal Martini, S.J.; Prentice Hall, Englewood Cliffs, New Jersey, 1990 1990 p. 876
- ^ Kapittel 4, vers 12-13.
- ^ Clinton E. Arnold, Ph.D. (2008). The ESV Study Bible™, English Standard Version® (ESV®). Crossway. s. 2290.
- ^ Kapittel 2, vers 18. Det kan være snakk om at praksisen med å lovprise engler kom fra en slags jødisk mystisisme. Også den gnostisk-dualistiske tanken om at det kjødelige ikke kan påvirke den åndelige delen av mennesket, kan ha fått slå rot i menigheten.
Se også
redigerEksterne lenker
rediger- Bibel.no - Bibelselskapets nettbibel Besøkt 4. november 2020.