Kolossai (gresk: Κολοσσαί, latin: Colossae), senere Kona eller Chonæ, var en by i Frygia, ca. 17 mil øst for Efesos, i nærheten av elven Lykos, en av Menderes' sideelver. Stedet for byen, som er i nåværende Anatolia i Tyrkia, har aldri blitt utgravd.

Erkeengelen Mikaels mirakel i Kona, russisk ikon fra 1400-tallet.
Romersk mynt slått i Kolossai

Under den persiske krig, år 396 f.Kr., ble Tissaphernes drept i Kolossai av agenter for Kyros den yngre. Plinius den eldre forteller at ulltøyet fra Kolossai (colossinus) gav navn til fargen på cyklamenblomsten. Byen hadde en viss betydning som handelssted under hellenismen, men under det første århundret e.Kr. hadde den avtatt i størrelse og anseelse.

Det virker ikke som om apostelen Paulus hadde besøkt byen da han skrev Kolosserbrevet til menigheten i Kolossai, ettersom han skriver til Filemon i Filemonbrevet at han ønsker å gjøre dette når han slipper fri fra fengselet. Det synes som at Epafras grunnla kirken i Kolossai.

Byen forfalt, muligens etter et jordskjelv i år 60 e.Kr., og det bysantinske rike oppførte en annen by, Kona eller Chonæ (Χῶναι), i dens nærhet. Niketas og Mikhael Khoniates, to bysantinske brødre og forfattere, var født der.

I den bysantinske og russiske kunst er byen knyttet til temaet «Erkeengelen Mikaels mirakel i Kona». Ifølge østkirkelig tradisjon skal hedninger ha ledet en elv mot byen for å ødelegge Mikaelshelligdommen der, men erkeengelen skal da ha vist seg, latt et lyn kløyve en klippe og dermed ført elven i en annen retning. Samtidig helliget han vannet fra Lykos. De østortodokse feirer hendelsen den 6. september. Kudovklosteret i Moskvas Kreml, Mirakelklosteret, der tsarfamilien tradisjonelt ble døpt, var tilegnet erkeengelen Mikaels mirakel i Kona.

Litteratur

rediger
  • Klaus Belke, Norbert Mersich: Phrygien und Pisidien. Tabula Imperii Byzantini, 7. Wien 1990. S. 309–311.
  • Celal Şimşek: Kolossai. Arkeoloji ve Sanat 107 (2002) S. 3–16.

Eksterne lenker

rediger