Kolbjorn Saether
Kolbjorn Saether, opprinnelig Kolbjørn Sæther (1925–2007), var en norsk-amerikansk bygningsingeniør. Han spesialiserte seg på betongkonstruksjoner og prosjekterte en rekke skyskrapere i Chicago.[1]
| Kolbjorn Saether | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. juli 1925 Trondheim | ||
| Død | 3. mai 2007 (81 år) Chicago | ||
| Beskjeftigelse | Bygningsingeniør | ||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
| Nasjonalitet | USA Norge | ||
| Medlem av | American Society of Civil Engineers American Concrete Institute | ||
Han vokste opp i Trondheim. Faren, Arne Sæther fra Leksvik, slo seg opp på ferskfiskhandel. Han var ellers en sterk støttespiller for Samfundspartiet og skrev mange religionsfilosofiske utlegninger.[2]
Kolbjørn Sæther tok artium ved reallinjen ved Trondheim katedralskole i 1944[3] og utdannet seg så til sivilingeniør ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich i Sveits.[1][4]
Fra 1950 til 1951 arbeidet han for Forsvarets bygningstekniske korps (tidligere Hærens tekniske ingeniørstab) i Trøndelag, deretter for Allmänna betongbyggnadsbyrån i Stockholm.[4]
I 1952 fikk han en stilling i det rådgivende ingeniørfirmaet DeLeuw Cather & Co. i Chicago. Senere var han forskningsingeniør ved Portland Cement Association og avdelingsingeniør ved Case Foundation Co. Han etablerte sitt eget rådgivende ingeniørfirma i Chicago i 1957.[1][4] Han var virksom helt frem til sin død, 50 år senere.[1]
Saether patenterte mer enn 20 nye teknikker. Han ble også hedret med en rekke bransjepriser.[1]
Han var styreleder i Structural Engineers Association of Illinois (SEAOI) fra 1980 til 1981.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f Kates, Joan Giangrasse (21. mai 2007). «Kolbjorn Saether 1925–2007: Engineer loved a true challenge». Chicago Tribune. Chicago: 5.
- ^ «Dødsfall». Adresseavisen. Trondheim: 6. 2. mai 1962.
- ^ «Reallinjen». Adresseavisen. Trondheim: 3. 1. juli 1944.
- ^ a b c Bassøe, Bjarne (red.) (1961). Ingeniørmatrikkelen. Norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg. Oslo: Teknisk Ukeblad. s. 502.