Kobbefjorden (Svalbard)
Kobbefjorden er en fjord på vestkysten øya Danskøya i det nordvestre Spitsbergen, Svalbard. Den har tidligere blitt kalt Robbe Bay, Port St. Pierre og Copenhavre Bay. Fjorden har navn etter selarten kobbe.[1] Den er om lag 3,5 km lang og 1,5–2 km bred. I fjorden ligger øya Postholmen, hvor hvalfangstskip gikk innom og la igjen og hentet post.[2] Fjellene omkring er bratte, men ikke særlig høye (Svedbergfjellet 300m, Wellmankollen 351 m, Ballongkollen 279 m). Kobbefjorddalen fortsetter østover fra fjordbotten. Fjorden og fjellene rundt har verken isbreer eller morener.
Historie rediger
Etter at briten Henry Hudson i 1607 oppdaget store bestander av hvalross, sel og hval rundt Svalbard, strømmet britiske og nederlandske fangstskuter til øygruppen. Fram til 1811 ble det mest fanget hvalross, men deretter ble hvalfangsten dominerende. I 1614 utforsket nederlenderne Mauritius Bai (dagens Smeerenburgfjorden) på andre siden av Danskøya og startet etter hvert fangst av grønlandshval. En dansk-norsk militær flåtedemonstrasjon i 1615 ble operativt sett relativt mislykket, men medførte at dansk-norske hvalredere fra København, med kongelig støtte, i 1619 og 1620 etablerte seg i Smeerenburg på Amsterdamøya lengre nordøst, i konkurranse med nederlenderne. Sesongekspedisjonene i 1621 og 1622 ble sendt av et kongelig selskap.
I 1623 sendte danskene opp to baskiske hvalskuter som ble jagd bort fra Smeerenburg av nederlenderne, og de dansk-norske foretakene etablerte seg da på sørkysten et stykke inn i Kobbefjorden. Trolig ødela nederlendere og briter de danske anleggene i 1624-sesongen, for året etterpå kom baskiske hvalfangere i dansk tjeneste til et Smeerenburg hvor fangstanleggene deres var ødelagt.[3] Fra og med 1625 må Kobbefjorden ha vært danskene spermanente hvalfangstbase. Navnet Copenhavre Bay hadde fjorden trolig med hentydning til københavnernes etablering i 1625.
Nordenskiöld beskrev Kobbefjorden som den første fjorden som ble isfri om våren, og en fjord med en drikkevannskilde som aldri frøs til.[4]
Kobbefjorden inngikk i Fangstfelt 23 i den norske fangstperioden som startet sent på 1800-tallet. Det var ingen en bistasjon innerst i bunnen av Kobbefjorden, etablert av fangstmannen Alfred Johansen i 1934. Hovedstasjonen som denne sorterte under lå i Kvedfjordbukta.[5] Fra denne perioden er det funnet revefeller som i medhold av Svalbardmiljøloven er vernet.
I 1973 ble området en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark.
Referanser rediger
- ^ Kobbefjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 13. mars 2013
- ^ Postholmen Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 13. mars 2013
- ^ Sune Dalgård, Dansk-Norsk Hvalfangst 1615–1660: En Studie over Danmark-Norges Stilling i Europæisk Merkantil Expansion, G.E.C Gads Forlag 1962, side 146-147, 253.
- ^ Kristin Prestvold, Nordvestlandet - Hvalfangstlandet Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine. - Norsk Polarinstitutt, mai 2009.
- ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895–1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr. 127 1993, side 120.
Litteratur rediger
- Sune Dalgård, Dansk-Norsk Hvalfangst 1615–1660: En Studie over Danmark-Norges Stilling i Europæisk Merkantil Expansion, G.E.C Gads Forlag 1962.
- Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895–1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993. ISBN 82-7666-064-9.
Eksterne lenker rediger
- Et av kulturminnenes beskrivelse i Riksantikvarens kulturminnesøk.
- Stedets beskrivelse i Stedsnavn på Svalbard, Norsk polarinstitutt.
- Kulturminneplan for Svalbard 2000–2010
- Kristin Prestvold, Landbasert oljeutvinning av hval Arkivert 21. oktober 2013 hos Wayback Machine. - Norsk Polarinstitutt, mai 2009.