Knut Rumohr
Knut Lindstrøm Rumohr (født 21. desember 1916 i Leikanger (Lærdal), død 31. oktober 2002 i Oslo) var en norsk kunstner kjent som en av nestorene innen norsk grafisk kunst, mest kjent for sine abstrakte malerier med utgangspunkt i naturinntrykk.
| Knut Rumohr | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. des. 1916[1][2][3][4] Leikanger | ||
| Død | 31. okt. 2002[2][3][4] (85 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker, grafiker | ||
| Utdannet ved | Kunsthøgskolen i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge[5] | ||
| Medlem av | Accademia delle Arti del Disegno | ||
| Utmerkelser | Fylkeskulturprisen (1998) | ||
Bakgrunn
redigerSe også Lem (slekt) Han var født på Frønningen-godset, en av de største skogseiendommene på Vestlandet som hadde vært i familiens eie siden 1651. Foreldrene var godseier Johan Rumohr (1886–1981) og Liv Lindstrøm (1887–1919). Knut ble i 1958 gift med kunstnerdatteren Aagot Dorenfeldt Holwech (født 1928). Sønnen Vilhelm Rumohr overtok godset.[6][7]Etter skolegang hjemme og i Bergen gikk han i 1934 ett år ved Bergen Kunsthåndverkskole før han fra 1935 til 1938 var elev i Kristiania ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole der han fikk lære en del hos Per Krohg før han fra 1938 til 1941 lærte hos Jean Heiberg og Georg Jacobsen ved Statens kunstakademi.
Virke
redigerKnut Rumohr debuterte som grafiker på Høstutstillingen i 1939 med fargetresnittet Fanter. Debututstillingen separatisert ved Kunstnerforbundet ble avholdt i 1943. Samarbeid med tekstilkunstneren Annelise Knudtzon ble det også. Han satt fra 1958 til 1964 i innkjøpskomitéen for Nasjonalgalleriet.
Hans abstrakte bilder er preget av det ornamentale i norsk folkekunst, så vel som folkelig kunst fra land i det nordlige Afrika, der Knut Rumohr foretok reiser. Malingen tempera, basert på emulgerende bindemidler, laget han selv. Rumohr var aktiv maler frem til 1998 da helsen satte stopp.[8]
Utgivelser
rediger- Knut Rumohr (1998). Knut Rumohr, Håvard Vikhagen: malerier : 12. september-1. november 1998 : Hennie Onstad kunstsenter. Høvikodden: Kunstsenteret. ISBN 8290955340.
- Knut Rumohr (1966). Knut Rumohr: Kunstnernes hus, Oslo 15. januar-6. februar 1966. Palle Pernevi : Kunstnernes hus, Oslo 15. januar-6. februar 1966. Oslo: Kunstnernes hus.
Referanser
rediger- ^ RKDartists, «Knut Rumohr», RKD kunstner-ID 68875[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Knut Lindstrøm Rumohr, Norsk biografisk leksikon ID Knut_Rumohr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Knut Lindstrøm Rumohr, Norsk kunstnerleksikon ID Knut_Lindstrøm_Rumohr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, oppført som Knut Lindstrøm Rumohr, KulturNav-ID 78c329ff-9463-4c39-86cc-c0ec4041204d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 5080, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wibeke Knagenhjelm, Maleren mellom de høye fjell i Aftenposten den 25. juli 1992.
- ^ Peter M. Anker, Knut Rumohr hos Store norske leksikon
- ^ Kari Fauskanger, Rumohr på hjemmebane i Bergens Tidende den 29. august 2005.
Litteratur
rediger- Ingrid Norum, Knut Rumohr. TEMPERAment, Skald forlag, Leikanger, 2014.
- Anny Fremmerlid, Oda Wildhagen Gjessing og Aagot Rumohr, Knut Rumohr. Tresnitt og xylografi, 2007.
- Jan Askeland og Halvdan Ljøsne (2000). Knut Rumohr. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260607.
Eksterne lenker
rediger- (no) Knut Rumohr hos Sceneweb