Kjetta som var så fæl til å ete
«Kjetta som var så fæl til å ete» (1841–1844) er et norsk folkeeventyr, i undersjangeren remseeventyr[1], som inngår i samlingen Norske folkeeventyr og ble ført i pennen av Peter Christen Asbjørnsen. Også Jørgen Moe og flere andre har bidratt til boka, blant andre Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold med illustrasjoner.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Kjetta_som_var_s%C3%A5_f%C3%A6l_til_%C3%A5_ete_2.jpg/250px-Kjetta_som_var_s%C3%A5_f%C3%A6l_til_%C3%A5_ete_2.jpg)
Betegnelsen kjette beskriver en hunnkatt. Eventyret ligner mye på andre remsefortellinger, som for eksempel «Stormaga-pis», «Musi som hadde ete så lite», «Musa som åt så mykje» og «Katta som åt opp eit smørstykke»[1]
Handling
redigerEventyret innledes sånn: «Det var en gang en mann som hadde ei kjette, og den var så fælende stor og slem til å ete at han ikke kunne ha henne lenger. Så skulle hun til elvs med en stein om halsen; men før hun skulle avsted, fikk hun et mål mat. Kjerringa satte til henne et grautfat og et lite trau matfett. Det rev hun i seg, og satte av gårde ut gjennom glaset. Der sto mannen på låven og tresket.
"God dag, du mann i huset," sa kjetta.
"God dag, du kjette," sa mannen; "har du fått deg noe mat i dag?" sa han.
"Å, jeg har fått et lite grann, men jeg er mest fastende," sa kjetta; "det var bare et grautfat og et fett-trau, og huskom meg, tar jeg ikke deg og," sa hun, og så tok hun og åt opp mannen.
Da hun hadde gjort det, gikk hun i fjøset; der satt kjerringa og melket. "God dag, du kjerring i fjøset," sa kjetta.»
og så videre.