Kjell Aartun
Kjell Aartun (1925–2023) var en norsk teolog og filolog. Han var statsstipendiat i semittisk språk- og kulturvitenskap fra 1983. Aartun var kjent for forskning på flere semittiske språk, ikke minst doktorgraden og flere andre arbeider om ugarittisk, samt arbeider innen gammelarabisk og gammelhebraisk. Fra 1990-tallet har han også blitt kjent for flere kontroversielle runetolkninger og teorier om semittiske folkevandringer til Norge, som har blitt beskrevet som pseudovitenskapelige av norske forskningsmiljøer.
| Kjell Aartun | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. juli 1925 Sjernarøy kommune | ||
| Død | 28. mai 2023[1] (97 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, statsstipendiat | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (2001)[2] | ||
Han er bestefar til sangerinnen Susanne Sundfør[3].
Biografi
redigerAartun ble født på Bjergøy på Sjernarøy som nummer åtte i en søskenflokk på ni på gården Skjelsnes, der de drev med grønnsaker, kyr, sau og gris.
17 år gammel begynte han på Jæren folkehøyskole på Klepp og året etter på Rogaland landsgymnas på Bryne. Tyskerne tok en del av skolen til militærforlegning og han fortsatte på Voss offentlige landsgymnas i latinklassen. Interesse for språk ble vekket her og han leste latin, gresk og tysk. I 1947 ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo og tok embetseksamen i teologi (1954), gresk bifag (1956) og magistergrad i semittiske språk. Så fulgte studier av babylonsk-assyrisk, ugarittisk, hebraisk, arameisk, arabisk og etiopisk språk og kultur. Han fikk studentstipend fra Israel (1951) ved det hebraiske universitetet i Jerusalem.
Tilbake på Universitetet i Oslo startet hans aktive forskertid under professor Harris Birkeland med studier av den bestemte artikkel på arameisk, konsentrert rundt verbets to hovedformer. Han var universitetsstipendiat (1956–1961), forskningsstipendiat og universitetslektor i semittisk og styrer av semittisk institutt (1962–1965). Etter utgivelse av Zur Frage altarabischer Tempora på tysk fikk han et dosentstipend ved Freie Universität i Berlin (1965–1968). Han ble utvalgt som taler på årsfesten i Bonn for 6000 stipendiater fra hele verden.
Etter hans lærer Harris Birkelands uventede bortgang i 1961 opphørte Aartuns stilling i Oslo og han fikk ansettelse som lektor og senere førsteamanuensis i kristendomskunnskap på Stavanger lærerhøgskole (1969–1983). På kveldstid fortsatte han med ugarittiske studier. I 1982 mottok han Rogaland Akademis pris for forskning innenfor semittisk språkvitenskap.
Under innvilget dosentstipend ved det hebraiske universitet i Jerusalem (1971 og 1974) ferdiggjorde han boken Die Partikeln des Ugaritischen Teil I, utgitt med støtte fra tysk forskningsråd. Han fikk også innvilget permisjon fra lærerhøgskolen som dosent i semittiske språk ved Lunds universitet i Skåne (1976–1978). Her fikk han ferdiggjort Teil II. Han skrev en rekke vitenskapelige artikler, holdt 17 internasjonale foredrag og ble i 1978 dr.philos. ved Universitetet i Oslo.
Teorier innen runologi og minoisk kultur
redigerPå begynnelsen av 1990-tallet utga Aartun en rekke bøker innen runologi og minoisk kultur som ble oppfattet som kontroversielle. I korthet går hans teorier ut på at alle runeinskripsjoner fra vikingtid og eldre, slik som i Osebergfunnet, er skrevet på et semittisk språk, delvis med hieroglyfer og Linear A-tegn,[4] og at innholdet er sterkt erotiske tekster som refererer seg til en orientalsk fruktbarhetskultus.[5] Ut fra dette mener han at Norge ble befolket av semittiske stammer i 2000 f.Kr, og at disse ble så dominerende at språk og kultur var semittisk fram til språket ble erstattet av norrønt rundt år 800 e.Kr, uten å etterlate seg spor. Urnordisk språk (som delvis er rekonstruert ved hjelp av runesteinene) har følgelig aldri eksistert.[6] Videre mener han at også den eldre minoiske kulturen var semittisk,[7] og at han har løst to av skriftforskningens største mysterier,[8] Linear A og Faistos-diskosen.[9][10] Tesene fremsettes bl.a. i det omfattende tobindsverket Die Minoische Schrift, utgitt på det anerkjente akademiske forlaget Harrassowitz Verlag med støtte fra Norges forskningsråd.
Aartuns runetolkninger og hans teorier om semittiske folkevandringer til Norge har møtt sterk motstand fra norske forskere,[11] og av fagmiljøene har han blitt beskyldt for å drive pseudovitenskap.[12] Internasjonalt var han en av mange som mente at de har dechiffrert Linear A og Faistos-diskosen.[10][13]
Utmerkelser og æresbevisninger
redigerAartun var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1986. Han ble tildelt Rogaland Akademis pris, er medlem av Deutsche Morgenländische Gesellschaft, og mottok i august 2001 Kongens fortjenstmedalje i gull for fremragende vitenskapelig arbeid innenfor gammelsemittisk språk og kultur.
Litteratur
redigerReferanser
rediger- ^ a b Aftenposten, utgitt 1. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ intervju med Sundfør i VG, 10.03.2007
- ^ Jarnæs, J (1999): Før Kongsberg ble til, Kronos Media, ISBN 82-995158-0-7
- ^ Aartun, K (1994): Runer i kulturhistorisk sammenheng: En fruktharhetskultisk tradisjon. Pax forlag, Oslo. ISBN 82-530-1677-8
- ^ Aartun, K. (2004): Et forskerliv i Janteland. Kolofon, Oslo ISBN 978-82-300-0222-3 . Sammendrag av boka
- ^ Aartun, K (1992): Die Minoische Schrift, Band I. Harrassowitz Verlag, Wiesbaden
- ^ Robinson, A. (1995): The Story of Writing, Thames and Hudson, London
- ^ Aartun, K (1997): Die Minoische Schrift, Band II. Harrassowitz Verlag, Wiesbaden
- ^ a b Aartun, K (1992): Diskos fra Faistos. Agora, Journal for metafysisk spekulasjon, Årgang 10, nr 4. Aschehoug forlag, Oslo
- ^ Søderlind, D. (2004): Snuskete runesteiner Arkivert 2008-04-03, hos Wayback Machine.. Forskning.no
- ^ Stalsberg, A. (2006): Ytringsfrihet og påstått vitenskap – et dilemma? Nettstedet Skepsis
- ^ Younger, J.G. (2010). «Critique of Decipherments by Hubert La Marle and Kjell Aartun». University of Kansas. Arkivert fra originalen 10. januar 2016. Besøkt 12. oktober 2016.
Eksterne lenker
rediger- forskningsrådet Bladet «Forskning» (nr 6, 1994) om kritikk av boka Runer i kulturhistorisk sammenheng
- forskningsrådet Bladet «Forskning» (nr 1, 1995) Kjell Aartun svarer på kritikken av boka Runer i kulturhistorisk sammenheng
- forskning.no Om kritikk av boka Runer i kulturhistorisk sammenheng. 2004.
- kolofon.no Om boka Et forskerliv i Janteland. 2006
- hellasforum.net Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. Artikkel om Kjell Aartun og Linear A: «Linear A. The Decipherment of Minoan Script and Language»
- Linear A Minoen Script and Language, Hellasforum.net Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. Invendinger mot Kjell Aartuns decifrering