Kiting
Kiting (engelsk: kiteboarding/-surfing) er en sport der en person (en «kiter») styrer en drage («kite») og dermed bruker vinden som fremdrift. Denne fremdriften brukes til å dra kiteren bortover vannet, stående på et kitebrett. Kiteren har et trapés (bredt livbelte) rundt livet som er festet til en bar (styringspinne). Fra baren går det liner opp til kiten. Disse linene gjør at kiten styres når kiteren beveger på baren.
I begynnelsen av sportens utvikling var dette en ekstremsport som innebar stor risiko, men dette er ikke lenger tilfelle med dagens utstyr.
Utstyr rediger
Både kiten og kitebrettet kommer i mange forskjellige utgaver alt etter hvilke forhold de skal brukes under, samt kiterens høyde, vekt og prestasjonsnivå. Men generelt kan det sies at et kitebrett er et relativt lite brett (en mellomting mellom et bølgebrett og et snøbrett) med to stropper for å holde føttene på plass og finner på undersiden.
De forskjellige typene kiter deles inn i to hovedtyper: inflatables (oppblåsbare kiter) og foilkites (foliekiter). Oppblåsbare kiter er som regel laget i slitesterk («ripstop») polyester og har oppblåsbare plastikkblærer langs den fremre kanten («leading edge») av kiten, samt flere mindre blærer («struts») som går ut fra leading edge. Det er blærene som former kiten samt holder den flytende i vannet. Foliekiter er som oftest laget av slitesterkt nylon, og har innsydde luftlommer («air cells») i stedet for blærer, og trenger derfor ikke å pumpes opp før bruk. Luftlommene fylles med luft når kiten løftes («launches») opp i luften.
Kiteren endrer størrelse på kiten og/eller lengden på linene avhengig av vindstyrke. Ved sterkere vind brukes en mindre kite for å hindre for stor kraft i kiten. Kiteren avgjør vindstyrken ved hjelp av en digital vindmåler eller, mer typisk, visuelle ledetråder som vist i Beauforts Skala.
Alle moderne kiter som er tilegnet kiting har en depower-funksjon for å redusere/justere kraften i kiten. Ved å bruke depower, blir kitens angrepsvinkel mot vinden redusert, og dermed fanger kiten mindre vind og reduserer kraften i trekket.
Forskjellige grener rediger
Det finnes flere forskjellige former for kiting:
- Freestyle (Den vanligste formen for kiting, hvor kiteren bruker et vanlig kitebrett).
- Wakestyle (På flatere vann, hvor kiteren bruker brett med bindinger. Inspirert av bølgebrettkjøring).
- Waveriding (Kiteren kjører i store bølger, på et brett som er designet for bølgekjøring. Inspirert av bølgesurfing).
- Airstyle (Her hopper man så høyt man kan samtidig som man gjør kule bevegelser).
En annen form for kiting er snowkiting, som utføres om på snø om vinteren. Utøveren bruker her enten et alpinski, parkski eller snøbrett. Norge har flere velegnede og populære steder («spots») for å utøve snowkiting, for eksempel Haugastøl og Finse, og det er per i dag flere norske kitere i verdenstoppen.
Hopping og triksing rediger
En av de største attraksjonene ved kiting er kontrollert hopping og triksing. Hopping gjøres ved at kiteren bygger opp spenn i kiten ved å kantre brettet eller skiene for å stå i mot draget fra kiten. Deretter kjøres kiten raskt i posisjon rett over kiteren samtidig som kiteren drar baren til seg for å maksimere kraften i kiten. Kiteren vil da bli løftet opp i luften, og kan utøve triks som er satt sammen av forskjellige kombinasjoner av rotasjoner mens man tar tak i brettet («grabs»).
Historie rediger
Kiting oppsto som sport mot slutten av 1990-tallet i Frankrike og Hawaii, med bidragsytere fra flere andre land. Utbredelsen av internett gjorde at de forskjellige gruppene fikk vite om hverandre og kunne hjelpe hverandre i utviklingen.
I 1998 begynte den kommersielle produksjonen av kiteutstyr. Windsurflegenden Robby Naish ga «thumbs up» til kiting. Det betydde mye. Siden år 2000 har kiting hatt en eksplosiv utvikling og man antar det finnes 120 000 kitere i verden (2005), hvorav 15 000 kiter på snø.[trenger referanse]
Fartsrekorder rediger
Den franske kiteren Sebastien Cattelan ble i oktober 2008 den første kiteren til å bryte 50-knopsbarrieren, da han oppnådde 50,26 knop under Lüderitz Speed Challenge i Namibia.[trenger referanse] Siden den gang har flere andre kitere – inkludert ham selv – oppnådd høyere hastigheter. I 2010 slo Rob Douglas rekorden da han kom opp i 55,65 knop.[1]
Referanser rediger
- ^ SurferToday.com, Editor at. «Rob Douglas sets new world speed record with 55.65 knots». SurferToday. Besøkt 10. januar 2017.
Eksterne lenker rediger
- (en) Kitesurfing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kitesurfing – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Oslo Kiteklubb
