King’s Head Inn (Aylesbury)
King's Head Inn er en av de eldste pubene med tilknyttet skysstasjon i det sørlige England. Den ligger ved Market Square i Aylesbury, administrasjonsbyen i Buckinghamshire.
| King’s Head Inn (Aylesbury) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Sted | Aylesbury Vale | ||
| Kart | |||
 King's Head Inn (Aylesbury) 51°48′59″N 0°48′49″V | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted · Offisielt nettsted | ||
Den eldste delen av den eksisterende bygningsmassen er fra det 15. århundre, men kjellerne er fra det 13. århundre og kan ha tilhørt et kloster.
Den eldste referansen til puben er fra 1455, da den ble omtalt som Kyngeshede. Storsalen er, den eldste bevarte delen, er noe yngre, fra 1470-årene. Den ble reist som et gjestehus for Verneyfamilien, som eide Claydon House i nærheten. Kong Henrik VI og hans dronning Margaret av Anjou bodde muligens der under en rundreise i det 15. århundre. Et glassmaleri, som tidligere var i gråbrødreklosteret i nærheten, men som så ble flyttet til puben, viser kongens og dronningens våpen, sammen med våpnene til kardinal Henry Beaufort, William de la Pole og den lokale familien Botlier. Vinduet er bevart, men ikke godt synlig ettersom det er godt beskyttet.
I storsalen kan man se wattle and daub-konstruksjonen, en form for bindingsverk der en blanding av leire, strå og gjerne andre materialer som hestehår presses inn mellom trestolper. På veggen kan man se en Tavern clock, også kjent som en Act of Parliament clock. I 1797 innførte William Pitt den yngre en skatt på alle klokker og ur. Det ble da vanlig å sette opp slike klokker på offentlige steder, fordi mange valgte å la være å kjøpe egne lommeur. Baren ble satt opp av Rotschildfamilien, som kjøpte bygningen som et hotell på 1800-tallet. Ved siden av baren kan man se et stykke viktoriansk tapet som engang dekket hele rommet. Salen er også kjent som the Glue Pot («limkrukken») fordi post ble sortert og stemplet der etter at King's Head the poståpneri på slutten av det 17. århundre.
Det georgianske rommet har fått sitt navnet fra panelet på veggene, som er fra mellom 1714 og 1837; det store tidsspennet skyldes reparasjoner. På veggen henger et husarbelte og -veske, som tilhørte Royal Bucks Hussars. Beltet holdt opprinnelig et dekorativt sverd.
Etter borgerkrigen var det mangel på mynt, og mange vertshus begynte å lage handelssjetonger. På King's Head begynte man med dette i 1657, mens William Dawney drev stedet. Eksemplarer av slike sjetonger er utstilt.
Et av de flotteste rommene er Gatehouse Chamber, «Porthusrommet». Det er fra midten av det 16. århundre, men er pusset opp senere. I det 17. århundre ble kriminaldomstolen samlet der for å drøfte saker. Dommene ble annonsert fra vinduet, som da hadde god utsikt mot markedsplassen; nyere bebyggelse har ført til at det nå ligger et kort smug mellom plassen og puben. Blant dommerne som har besøkt stedet er den berømte George Jeffryes. I 1700 vurderte de lokale magistratene å gjøre om King's Head til et hjelpefengsel, men de 400 pund som trengtes for å tilpasse bygningen var for mye. Det mest severdige i rommet er taket, som ble laget av den viktorianske arkitekten George Devey i 1880-årene. Det er i en form for tudorstil, egentlig en viktoriansk oppfatning av hvordan tudorstilen så ut. Han flyttet vinduet slik et utsikten mot markedsplassen ble beholdt til tross for at det kom bygninger foran puben, og flyttet en middelalderpeis fra storsalen. Graffitien i rommet er antagelig laget av soldater som bodde der under borgerkrigen.
Solrommet, som ligger rett over storsalen, var det største soverommet. I 1533 var den brudesuite for Henrik VIII og Anne Boleyn; hennes familie eide Aylesbury Manor. Under den engelske borgerkrigen, etter slaget ved Worcester i 1651, bodde Oliver Cromwell på King's Head, antagelig i dette rommet. Han skal ha hatt et system med ventiler og speil slik at han kunne observere storsalen fra sitt rom; dette er ikke bevart, så det er usikkert om det virkelig eksisterte. En stol han skal ha sittet i er et av de eldste møbler i puben. Det ble i det 20. århundre funnet flintlåspistoler og sverd i et prestehull, noe som støtter teorien om at også vanlige soldater var innkvartert der. Den opprinnelig adgangen til rommet var via en vindeltrapp.
Spiserommet ble bygget på slutten av det 19. århundre, da det ble drevet hotell i King's Head. Eikepanelet ble installert av George Devey. Det var opprinnelig to peiser i rommet. Som mange gamle puber i England har King's Head sine spøkelseshistorier. Det hevdes at minst tre spøkelser hjemsøker stedet. Et av dem er the Gray Lady, som skal ha stått ved peisen i storsalen, mens et annet er er en kvinne som har blitt sett ved den røde trappen. Sistnevnte hevdes å være en tjenestepike som falt og døde der omkring år 1900. Det siste er en nonne som skal ha blitt sett ved den bevarte peisen i spisesalen i 2003. Det skal ha vært et kloster der puben ligger, men det var sannsynligvis et munkekloster.
Fra midten av det 17. århundre var King's Head en travel skysstasjon. Bakporten ble utvidet for å kunne ta imot større vogner. Nede ved bakken kan man se «hjulbankersteinene», som sørget for at hjulene ble dyttet riktig vei når vognene kjørte inn.
På den brosteinsbelagte gårdsplassen – det er faktisk tre lag brostein – plasserte man vogner, mens hestene ble satt i en stall ved gårdsplassen og de reisende fikk rom i etasjen over. Det som i dag drives som pub var opprinnelig bolighus, som i omkring 1750 ble gjort om til gjesterom. Den eldste stallen er fra slutten av det 16. århundre, og en større ble bygget da skysstasjonen ble opprettet.
Det var flere tunneler fra puben til kirker og andre bygninger i Aylesbury, som skulle brukes som rømningsveier dersom rojalistene tok byen under borgerkrigen. Disse er nå fylt igjen.
Puben eies av National Trust, som både driver puben og utvikler den som et ressurssenter for byen. King' Head er en av to puber som drives med vanlig pubservering av National Trust.
Byens turistkontor, med informasjonsmateriell og et lite utvalg av bøker til salgs, drives av frivillige i pubens lokaler.