Khopesh (ḫpš; også uttalt khepesh) var et egyptisk sigdsverd som ble utviklet fra stridsøkser.[1][2]

Khopesh fra det 18. århundre f.Kr. funnet ved Nablus; bladet er dekorert med elektrum.

En typisk khopesh er 50–60 centimeter lang, selv om mindre eksemplarer også er å finne. Den sløve delen av sverdtippen hadde også funksjon som slagvåpen i tillegg til krok. Disse sigdsverdene gikk over fra bronse til jern i nye rike-perioden.[3] Den tidligst kjente avbildningen av en khopesh er på Gribbestelen, som avbilder en kong Eannatum av Lagash bærende våpenet; dette vil datere khopesh-sverdet til minst 2500 f.Kr.[4]

Ordet khopesh kan være avledet av ordet for «ben», som i «oksebein», grunnet likhet i formen. Hieroglyfen for ḫpš («ben») blir funnet så tidlig som i tiden rundt Sarkofagtekstene (første mellomepoke i Egypt).[5][trenger bedre kilde]

Bladet skjerpes kun på den ytre delen av den krummede delen. Khopesh-sverdet ble utviklet fra epsilon-øksen eller lignende buede stridsøkser.[1] Merk uansett at khopesh-sverdet ikke var en øks. Khopeshen falt ut av bruk rundt 1300 f.Kr. Sverdet refereres derimot til i Rosettasteinen fra 196 f.Kr., som «sverd»-determinativet i en hieroglyfisk blokk, med symbolene «kh», «p», og «sh»:[6]

Skal oppføres en statue ..., hevneren av Baq-t-(Egypt), hvorav tolkningen er 'Ptolemaios, den sterke av Kam-t'-(Egypt), og en statue av byens gud, som gir til ham et kongelig sverd av seier, ...[nb 1]

Forskjellige faraoer avbildes med en khopesh, og noen er blitt funnet i kongegraver, som for eksempel to eksemplarer funnet med Tutankhamon i hans grav.[4]

Selv om visse eksemplarer tydelig er skjerpet, har mange eksemplarer sløve kanter som antagelig aldri har hatt til hensikt å skjerpes. Det kan derfor være mulig at khopesh-sverd funnet i høytstående individers graver kan være seremonielle varianter.[4]

Se også rediger

Fotnoter rediger

  1. ^ Opprinnelig engelsk tekst: «Shall be set up a statue..., the Avenger of Baq-t-(Egypt), the interpretation whereof is 'Ptolemy, the strong one of Kam-t'-(Egypt), and a statue of the god of the city, giving to him a sword royal of victory, ...»

Referanser rediger

  1. ^ a b Hamblin, 2006. Warfare in the Ancient Near East, s. 66–71.
  2. ^ Wise, Terence (1981). Ancient Armies of the Middle East. Osprey Publishing. s. 23–25. ISBN 978-0-85045-384-3. 
  3. ^ Howard, Dan (2011). Bronze Age Military Equipment. Casemate Publishers. s. 31–34. ISBN 978-1-84884-293-9. 
  4. ^ a b c Mike Loades (2010). Swords and Swordsmen. Pen & Sword Military. s. 1–21. ISBN 978-1-84884-133-8. 
  5. ^ Sarkofagtekstene: CT V, 9c, B1C
  6. ^ Budge, 1989, (1929). The Rosetta Stone, s. 155–156. (Rosetta-linje 6)

Litteratur rediger

  • Budge, 1989, (1929). The Rosetta Stone, E.A.Wallace Budge, (Dover Publications), c 1929, Dover edition (unabridged), 1989. (softcover, ISBN 0-486-26163-8)
  • Hamblin, 2006. Warfare in the Ancient Near East, William J. Hamblin, Routledge (softcover, ISBN 0-415-25589-9)
  • Wernick, 2004, A Khepesh Sword in the University of Liverpool Museum in JSSEA 31, 151–155
  • Massafra, 2009, Le harpai nel Vicino Oriente antico. Cronologia e distribuzione, Roma 2012, (Rome La Sapienza Studies on the Archaeology of Palestine & Transjordan, 09).