Kerstin Thorvall
Kerstin Thorvall (født 12. august 1925 i Eskilstuna, død 9. april 2010) var en svensk forfatter, illustratør og journalist.[8]
| Kerstin Thorvall | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 12. aug. 1925[1][2][3][4] Eskilstuna[5] | ||
| Død | 9. apr. 2010[1][6][2][7] (84 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, lyriker, illustratør | ||
| Nasjonalitet | Sverige[4] | ||
| Utmerkelser | Årets forfatter (1996) Hedenvind-plaketten (1999) Moa-prisen (1994) | ||
Thorvall utdannet seg til motedesigner på Beckmans designhögskola 1945-47, og debuterte som forfatter i 1959 med Boken till dig. Hun har senere gitt ut dikt, romaner og barne- og ungdomsbøker, ukebladspalter og artikler. Den siste var en kronikk i Aftonbladet.
Forfatterskap rediger
Hun debuterte i 1959 med Boken til deg som ærlig forklarte tenåringer om menstruasjon og samliv. Den har kommet ut i nye opplag, men aldri trengt noen revisjon eller oppdatering.[9] Som romanforfatter debuterte hun i 1961 med ungdomsboken Flicka i april om Lena som kommer til storbyen for å utdanne seg til motedesigner. Romanen fikk hederlig omtale i Bonniers konkurranse om beste ungdomsroman. Den ble fulgt at to romaner til om Lena, Flicka i Paris og Flicka i verkligheten.[10]
Med sine åpenhjertige skildringer av kvinnelig seksualitet, blant annet i boken Det mest förbjudna, vakte hun oppsikt i hjemlandet, og ble en av Sveriges mest utskjelte (og derigjennom også mest leste) forfattere. Hun beskriver seg som: «Slem datter. Utro hustru. Dårlig mor. Motvillig farmor.» Boken er likevel blitt svensk dramaserie[11] og kom med på listen Tusen svenske klassikere (2009).[12] I TV-programmet Babel ble den i april 2013 som en av bare fem bøker som burde inngå i en svensk litteraturkanon.[13] Men høsten 1976 da Kerstin Thorvall utga Det mest förbjudna, fikk hun høre at det skulle vært «dødsstraff for å utgi en slik bok», mens Ulf Lundell ble hyllet for sin debutbok Jack,[14] enda hans hovedperson er seksuelt utagerende og i tillegg deltar i en gruppevoldtekt. Men Thorvalls hovedperson er en dame på femti; Lundells hovedperson en mann på 20. I Expressen skrev kritikeren Björn Nilsson at «Thorvall inte ligger på latsidan när det gäller att låta kjolen åka upp och ner» og i Svenska Dagbladet mente Ingemar Björkstén at «Thorvall gått över en gräns med sin jag-diarré», siden hun heller burde gjøre seg kjent med mennene hun har sine affærer med.[15]
Forfatterskapets omdømme bedret seg etter hvert, ikke minst på grunn av den delvis memoar-aktige romantrilogien När man skjuter arbetare (som gav henne Moa-prisen), I skuggan av oron (1995) der hun beskriver sitt forhold til moren etter farens død, og Från Signe till Alberte (1998), der hun skriver om sitt eget liv som ektefelle og mor, da hun i perioder var fraværende fra familielivet pga. en psykisk lidelse.
I Upptäckten (2003) beskrives tilværelsen i siste periode av livet hennes.
Thorvall har illustrert blant annet Mesterdetektiven Blomkvist og lille Rasmus (1953) av Astrid Lindgren.
Ekteskap og barn rediger
Thorvall var gift med kunstneren Lars Erik Falk i årene 1948–59.[16] Sammen fikk de tre sønner: Hans Oskar Falk (født i 1949), Lars Johan Falk (født i 1953) og Gunnar Åke Falk (født i 1955).[17]
Den eldste, Hans Falk, utga sin delvis selvbiografiske bok Uppväxt i 2011, ett år etter morens død.[18] I en rekke intervjuer fortalte han om hvor vanskelig oppveksten var pga morens borderline-personlighet.[19]
I årene 1961–71 var Thorvall gift med Per Engström[20] (1920–2018) og kalte seg da Thorvall-Engström. Sammen fikk de to sønner, Anders Engström (født i 1962) som forvalter rettighetene til morens forfatterskap.[21]
I årene 1974–78 var hun gift med James Walsh (født i 1950).
Nerveskader i føttene gjorde henne med årene avhengig av hjemmesykepleier som ikke hadde tid til å ta henne med ut. Med bitende selvironi skrev hun at hun fikk sone for at hun hadde vært som en lillesøster for sine barn. Ensomheten var selvforskyldt, hun hadde aldri vært tilnærmelsesvis en slik mor som barn trenger.[22]
Thorvalls sønner overlot sin mors etterlatte papirer, foto og dagbøker til Kungliga biblioteket. På en konvolutt hadde hun skrevet med rødt blekk: «Till barnen när jag är död + eftermäle». Problemet var at sønnene hadde levert fra seg alt sammen uten å åpne brevet eller finne ut sin mors siste ønske. Konvolutten inneholdt en hilsen til sønnene og en tekst som ble risset i hennes gravsten[23] i Fläckebo i Västmanland, der foreldrene hennes også er gravlagt.[24]
Priser rediger
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kerstin_Thorvall[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thelocal.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 12664[Hentet fra Wikidata]
- ^ ne.se
- ^ Boken till dig
- ^ Bøkene om Lena
- ^ Det mest forbudte
- ^ Gradvall et al 2009, nr. 480
- ^ Jernberg, Rikard (2013-04-19): Bildningspanelens litteraturkanon
- ^ Anders Haraldsson: «Dödsstraff på att ge ut sån bok», Svenska Dagbladet 2. mai 2016
- ^ «Ida Stiller: «Thorvall låg inte på latsidan och Lundell var anarkistisk»». Arkivert fra originalen 20. august 2019. Besøkt 4. mai 2022.
- ^ «Kerstin Thorvall» i Runeberg
- ^ Det mest förbjudna Allabolag.se
- ^ Hans Falk: Uppväxt
- ^ Malou von Sivers: «Med Kerstin Thorvall som mamma: "Hon var en borderline-personlighet"», 9. oktober 2020
- ^ «Kerstin Thorvall» i Runeberg
- ^ Det mest förbjudna Allabolag.se
- ^ «Thorvall gör litteratur av sin kamp mot förfallet», Svenska Dagbladet, 4. april 2003
- ^ Karin Thunberg: «Thorvalls siste ønske», Svenska Dagbladet 14. mai 2011
- ^ Carin Ståhlberg: «Kerstin Thorvall var aldrig lagom», Dagens Nyheter 12. mars 2016