Kempten fyrsteabbedi

Kempten fyrsteabbedi var et av Det tysk-romerske rikes største riksklostre, som omfattet det meste av landskapet Allgäu. Benediktiner-abbediet ble opprettet i 752, var fra 1483 et territorial- og fra 1548 et fyrsteabbedi. Ved sekulariseringen i 1803 hadde fyrsteabbediet et areal på rundt 1000 km² og 42 000 innbyggere.

Historie rediger

Klosteret ble grunnlagt i 752 av munker fra St. Gallen abbedi. Det fikk tidlig kongelige friheter og kan ha vært riksumiddelbart allerede i 1062. Keiser Otto IV gjorde abbeden i 1213 til «greve av Kempten» (dvs. over Allgäu). Fra 1353 innehadde abbeden alle verdslige herskerrettigheter i grevskapet, slik at abbediet hadde status som rikskloster.

Abbediet lå i hundre år i stridigheter med biskopen av Konstanz, som Kempten opprinnelig sognet til. Krangelen handlet om det frie valget av abbeden, og ble løst av paven i 1483 ved å eksemptere abbediet, dvs. løse det fra biskopen og gjøre det til et territorialabbedi.

Ved å kjøpe opp godsene og herlighetene til grevskapets lavadel, klarte abbedene i løpet av 1300- og 1400-tallet å danne en sammenhengende territorialstat. Likeledes lå Irsee abbedi mellom 1551 og 1694 under Kempten, men ble et eget rikskloster etter dette. På den andre siden ble byen Kempten en fri riksstad i 1494, slik at Allgäus største by var blitt uavhengig av abbediet. Kempten kjøpte seg i 1525 fri fra abbediets siste rettigheter, og gikk i 1527 over til protestantismen.

Abbediets betydning økte ytterligere da det i 1548 ble gjort til fyrsteabbedi. Abbeden hadde altså fra da av personlig stemmerett (virilstemme) i riksdagen.

Gjennom flere territorielle utvidelser (bl.a. eksklavene Binswangen og Rothenstein) fikk fyrsteabbediet til slutt et areal på rundt 1000 km². Gjennom Reichsdeputationshauptschluss ble klosteret i 1803 opphevet, den geistlige staten ble sekularisert og tilfalt Bayern.