Et rikskloster (riksabbedi eller riksprosti; tysk Reichskloster, Reichsabtei, Reichspropstei) var i Det tysk-romerske rike et riksumiddelbart kloster. Klosterets overhode ble betegnet som riksprelat (tysk Reichsprälat) og var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var riksklostre strengt tatt selvstendige stater. Den verdslige jurisdiksjonen ble imidlertid ofte ivaretatt av fogder i nabostatene.

Det forhenværende riksabbediet i Quedlinburg

Noen få riksprelater fikk tildelt fyrsterang, og bar dermed tittelen fyrsteprost, fyrsteabbed eller fyrsteabbedisse (Fürstprobst, Fürstabt/Fürstäbtissin). Noen av disse hadde personlig stemmerett (virilstemme) i riksdagen på lik linje med andre riksfyrster (abbedene av Corvey, Kempten, Prüm, Stablo, prostene av Ellwangen, Berchtesgaden, Weißenburg). De øvrige riksprelatene møtte ikke selv ved riksdagene, men delte på totalt to stemmer. Stemmene ble ivaretatt av to riksprelater som hadde blitt valgt til direktører for hver sin «prelatbenk» (den «rhinske» resp. «schwabiske benken» [Rheinische og Schwäbische Prälatenbank]).

Riksklostrenes territorier var stort sett små og bestod i enkelte tilfeller bare av noen bygninger, men det fantes flere unntak. Fyrsteprostiet Ellwangen var med et areal på 500 km² det største riksklosteret.

På det meste fantes det 83 riksklostre, de fleste av disse sydvest i riket (Schwaben). Tallet varierte ettersom klostre ble oppløst, opphøyet til bispedømmer, mistet eller oppnådde riksumiddelbarheten. Med sekulariseringen gjennom Reichsdeputationshauptschluss i 1802/03 ble tittelen avskaffet og riksklostrenes områder innlemmet i nabostatene (mediatisert). På dette tidspunktet fantes det ennå 47 riksklostre:


Navn Tittel Orden Benk Rikskrets Riksumiddelbar Mediatisert av
Altenberg abbedisse premonstratensere rhinsk øvrerhinsk 1192 fyrstedømmet Braunfels (fyrstehuset Solms)
Baindt abbedisse cistercienserere schwabisk schwabisk 1376 grevehuset Aspremont-Lynden
Berchtesgaden fyrsteprost augustinere riksfyrstenes råd bayersk 1102 kurfyrstedømmet Salzburg
Bruchsal prost korherrer rhinsk øvrerhinsk ? Baden
Buchau fyrsteabbedisse adelige kordamer schwabisk grevebenk schwabisk 1347 fyrstedømmet Buchau (fyrstehuset Thurn und Taxis)
Buxheim prior karteusere schwabisk schwabisk 1548 grevehuset Ostein
Elchingen abbed benediktinere schwabisk schwabisk 1485 Bayern
Ellwangen fyrsteprost korherrer riksfyrstenes råd schwabisk 700-tallet Württemberg
Elten[1] abbedisse adelige kordamer ? westfalsk ? Preussen
Essen fyrsteabbedisse kordamer rhinsk westfalsk 900-tallet Preussen
Gandersheim fyrsteabbedisse protestantiske høyadelige kordamer rhinsk nedersaksisk 919 Braunschweig-Wolfenbüttel
Gengenbach abbed benediktinere schwabisk schwabisk 1273 Baden
Gutenzell abbedisse cistercienserere schwabisk schwabisk 1417 grevehuset Toerring
Heggbach abbedisse cistercienserere schwabisk schwabisk 1429 grevehuset Waldbott von Bassenheim
Herford abbed protestantiske kordamer rhinsk westfalsk 1147 Preussen
Irsee abbed benediktinere schwabisk schwabisk 1400-tallet Bayern
Isny abbed benediktinere schwabisk schwabisk 1781 riksgrevskapet Isny (grevehuset Quadt)
Kaisheim abbed cistercienserere schwabisk schwabisk 1370 Bayern
Kempten fyrsteabbed benediktinere riksfyrstenes råd schwabisk 1062 Bayern
Kreuzlingen[2] abbed augustinere ? ? 1145 Hohenzollern-Hechingen
Lindau fyrsteabbedisse adelige kordamer schwabisk grevebenk schwabisk 1466 fyrstehuset Bretzenheim
Marchtal abbed premonstratensere schwabisk schwabisk 1500 fyrstedømmet Buchau (fyrstehuset Thurn und Taxis)
Muri[3] fyrsteabbed benediktinere ? ? 1701 Hohenzollern-Sigmaringen
Neresheim abbed benediktinere schwabisk schwabisk ? fyrstedømmet Buchau (fyrstehuset Thurn und Taxis)
Niedermünster i Regensburg fyrsteabbedisse kordamer rhinsk bayersk 1002 kurfyrstedømmet Regensburg
Obermünster i Regensburg fyrsteabbedisse kordamer rhinsk bayersk 1315 kurfyrstedømmet Regensburg
Ochsenhausen abbed benediktinere schwabisk schwabisk 1495 grevehuset Metternich
Ottobeuren abbed benediktinere schwabisk schwabisk 1710 Bayern
Quedlinburg abbedisse protestantiske høyadelige kordamer rhinsk nedersaksisk ? Preussen
Petershausen i Konstanz abbed benediktinere schwabisk schwabisk 1200-tallet Baden
Roggenburg abbed premonstratensere schwabisk schwabisk 1482 Bayern
Münchroth abbed premonstratensere schwabisk schwabisk 1376 grevehuset Wartenberg
Rottenmünster abbedisse cistercienserere schwabisk schwabisk 1237 Württemberg
Salem abbed cistercienserere schwabisk schwabisk 1142 Baden
St. Blasien[4] fyrstegreve benediktinere schwabisk grevebenk schwabisk 1609 Malteserordenen
St. Emmeram i Regensburg abbed benediktinere rhinsk bayersk 1295 kurfyrstedømmet Regensburg
St. Gallen[5] fyrsteabbed benediktinere ? ? 818 fyrstehuset Dietrichstein
St. Gerold[6] prost benediktinere ? ? 1648 fyrstehuset Nassau-Oranien
St. Ulrich und Afra i Augsburg fyrsteabbed benediktinere rhinsk schwabisk 1644 Bayern
Schussenried abbed premonstratensere schwabisk schwabisk 1487 grevehuset Sternberg
Söflingen abbedisse klarisser schwabisk schwabisk 1773 Bayern
Ursberg abbed premonstratensere schwabisk schwabisk 1143 Bayern
Weingarten abbed benediktinere schwabisk schwabisk 1274 fyrstehuset Nassau-Oranien
Weissenau abbed premonstratensere schwabisk schwabisk 1400-tallet grevehuset Sternberg
Werden abbed benediktinere rhinsk westfalsk ? Preussen
Wettenhausen abbed augustinere schwabisk schwabisk ? Bayern
Zwiefalten abbed benediktinere schwabisk schwabisk 1750 Württemberg

Noter rediger

  1. ^ Det er ikke med sikkerhet slått fast at abbediet Elten var riksumiddelbar på tidspunktet av sekulariseringen.
  2. ^ Abbediet Kreuzlingen lå i Sveits (og dermed utenfor Det tysk-romerske rikets grenser) og hadde blitt sekularisert av franskmennene i 1798. Herligheten Hirschlatt, som hørte til abbediet og lå på tysk-romersk territorium, ble imidlertid først mediatisert i 1803.
  3. ^ Abbediet Muri lå i Sveits (og dermed utenfor Det tysk-romerske rikets grenser) og hadde blitt sekularisert av franskmennene i 1798. Herligheten Glatt, som hørte til abbediet og lå på tysk-romersk territorium, ble imidlertid først mediatisert i 1803.
  4. ^ Abbediet St. Blasien var ikke rikskloster, men abbeden var fyrste av riksgrevskapet Bonndorf. Som sådan var han en geistlig territorialfyrste og led samme skjebne som riksprelatene.
  5. ^ Fyrsteabbediet St. Gallen lå i Sveits (og dermed utenfor Det tysk-romerske rikets grenser) og hadde blitt sekularisert av franskmennene i 1798. Herligheten Neu-Ravensburg, som hørte til fyrsteabbediet og lå på tysk-romersk territorium, ble imidlertid først mediatisert i 1803.
  6. ^ Det er ikke med sikkerhet slått fast at prostiet St. Gerold var riksumiddelbar på tidspunktet av sekulariseringen. Nassau-Oranien solgte prostiet allerede i 1804 til Østerrike.