Keisermor Bian

Keisermor Bian (kinesisk: 卞太后; pinyin: Biàn Tàihòu, født 30. desember 159 i landsbyen Bai (白亭) i Qi-kommanderiet (齊郡), død 9. juli 230 i Luoyang), formelt keiserinne Wuxuan (kinesisk: 武宣皇后; pinyin: Wǔxuān Huánghòu; Zhuyin Fuhao: krigerske og visekeiserinne) var keisermor i regeringstidene til keiserne Cao Pi og Cao Rui. Hun var annenhustru til Cao Cao, grunnleggeren av Wei-dynastiet.

Keisermor Bian
Født30. des. 159Rediger på Wikidata
ShandongRediger på Wikidata
Død9. juli 230Rediger på Wikidata (70 år)
LuoyangRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ProstituertRediger på Wikidata
Ektefelle Cao Cao[1]Rediger på Wikidata
Far Bian YuanRediger på Wikidata
Barn
6 oppføringer
Cao Zhang, Cao Pi, Cao Zhi, Cao Xiong, Cao Jie, Cao HuaRediger på Wikidata
Nasjonalitet KinaRediger på Wikidata
Gravlagt Cao Cao MausoleumRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, ekteskap med Cao CaoRediger

Den senere keisermor Bian ble født i Langye-kommandanturet (i nåværende sørøsrlige Shandong). Hun kom fra enkle kår og ble i ungdomsårende tvunget til prostitusjon. Da hun var 19 år ble hun en av Cao Caos konkubiner; det turde ha vært i 187. Hun fødte ham de fire sønnene Cao Pi, Cao Zhang, Cao Zhi og Cao Xiong.

Cao Caos eldste sønn, Cao Ang, døde i 197 og ble sørget over så intensivt av sin adoptivmor, fru Ding, at Cao Cao til sist forstøtte henne, og gjorde fru Bian til sin hustru. I 213 ble Cao Cao fyrste av Wei, i 219 utnevnte keiser Xian også fru Bian til fyrstinne av Wei. Som fyrstinne var hun kjent for å være vis og beskjeden. Hun avviste særlig utsvevende festligheter da hennes sønn Cao Pi i 217 ble utnevnt til arvtaker av fyrstedømmet Wei.

Som keisermorRediger

Cao Cao døde i 220, og Cao Pi arvet tittelen fyrste av Wei. Samme år tvang han keiseren til å tre til side til hans egen gunst, og grunnla så Wei-dynastiet. Fru Bian fikk tittelen keisermor, men ble ikke involvert verken i rikets forvaltning eller i dets felttog mot Wu-dynastiet. Hun fikk imidlertid godkjent at Cao-familiens titler og formue kom på avveie. Denne politikken med å holde dette i familien, holdt seg helt til dynastiets undergang.

Bare en gang engasjerte hun seg i egenskap av keisermor: Keiseren aktet i 226 å henrette general Cao Hong, en fetter av Cao Cao, av rent personlige grunner. Keisermor Bian minnet sønnen om Cao Hongs fortjenster; særlig om at han en gang hadde reddet Cao Caos liv. Keiseren avstod da fra å la ham henrette, men fratok ham embeder og titler.

Som enkekeiserinne og keiserinnebestemorRediger

Etter Cao Pis død besteg sønnen Cao Rui tronen i 226. Han beæret sin bestemor med tittelen keiserinnebestemor. Imidlertid skar det seg i 227 mellom fru Bian og Cao Ruis kone, Yu, som til da hadde vært prinsesse av Pingyuan, men etter Cao Ruis tiltredelse til tronen ikke var blitt elevert til keiserinnetittel. I stedet var konkubinen Mao blitt keiserinne. Da keiserinnebestemor Bian prøvde å berolige den oppbragte fyrstinne Yu, snufset denne: «Det er vel blitt tradisjon hos Cao-slekten å foretrekke de mer foraktelige blant kvinner». Han hadde slett ikke tenkt å fornærme keiserinnebestemoren, for hun hadde glemt at denne selv kom fra de mindre ærerike kår. Keiserinnebestemoren ble skrekkelig opprørt, men Cao Rui fikk henne til å nøye seg med å sende Yu tilbake til Pingyuan.

ReferanserRediger

  1. ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger