Keiser Qinzong av Song

kinesisk keiser

Keiser Qīnzōng av Sòng (kinesisk: 宋欽宗; hanyu pinyin: Sòng Qīnzōng; 23. mai 1100 i Kaifeng, død 1156 eller 14. juni 1161), født Zhào Dǎn (趙亶), senere Zhào Xuǎn (趙烜) og Zhào Huán (趙桓), var den niende og siste keiser av det kinesiske Nordlige Song-dynastiet fra januar 1126 til januar 1127.

Keiser Qinzong av Song
Født趙亶
23. mai 1100Rediger på Wikidata
Kaifeng
Død14. juni 1161Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelseHersker, aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleEmpress Renhuai; Empress Zhu[1]
FarKeiser Huizong av Song[1][2]
MorXiangong[1][2]
Søsken
68 oppføringer
Princess Yanguo
庆福帝姬
Renfu Diji
Yifu Diji
Baoshu Diji
Xishu Diji
申福帝姬
Baofu Diji
纯福帝姬
荣淑帝姬
Princess Fujin
Hefu Diji
Xianfu Diji
Shoushu Diji
順淑帝姬
Princess Shunde
Ande Diji
Anshu Diji
Chongde Diji
Lingfu Diji
华福帝姬
Kangshu Diji
Jiade-diji
Ningfu Diji
Rongde Diji
恭福帝姬
悼穆帝姬
Zhao Shi
Huifu Diji
Princess Cheng
Zhao Shi
Princess Xianfu
Zhao Huanhuan
Yongfu Diji
Keiser Gaozong av Song
Zhao Zhen
Zhao Kai
Zhao Shu
Zhao Cheng
Zhao Pu
Zhao Di
Zhao E
Zhao Wo
Zhao Bing
Zhao Xu
Zhao Cong
Zhao Cai
Zhao Gong
Zhao Xiang
Zhao Ji
Zhao Shi
Zhao Chan
Zhao Ji
Zhao Mu
Zhao Yue
Zhao Yang
Zhao Tan
Zhao Yu
Zhao Chun
Zhao Zhi
Zhao Si
Zhao Tong
Zhao Zhu
Zhao Ji
Zhao Qi
Zhao Jian
Zhao Yi
Zhao Dong
BarnZhao Chen[1]
Zhao Jin
Zhao Xun[1]
Roujia princess
NasjonalitetSong-dynastiet[1]
Signatur
Keiser Qinzong av Songs signatur

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Qīnzōng var den eldste sønnen til keiser Song Huizong, mens hans mor var keiserinne Xiangong fra Wáng-familien.

Keiser

rediger

Qīnzōng overtok tronen under urolige forhold etter sin fars abdikasjon. Da Sòng-riket sto ovenfor det jursjenske Jin-dynastiets invasjon, abdiserte Huizong fort i Qīnzōng favør. Qīnzōng utnevnte Li Gang til å slå tilbake jursjenene, men Qīnzōng var ikke en besluttsom leder, og han tok den dårlige beslutningen å frata Li alle hans stillinger i håp om å forhandle fram en fredelig løsning med jursjenene.

Fangenskap

rediger

Jursjenerne var imidlertid ikke interessert i fred, og invaderte hovedstaden Kaifeng i januar 1127, og fanget da den tjueseks år gamle Qīnzōng, den tidligere keiseren Huizong og hele Sòng-dynastiets keiserfamilie inkludert dusinvis av embedsmenn, noe som ble slutten på Det nordlige Sòng.

Qīnzōng og hans far ble degradert til vanlige borgere 20. mars 1127, og 13. mai samme år ble de deportert til det fjerntliggende, kalde nordlige Mandsjuria, hvor han tilbrakte sine gjenværende trettifire år i fangenskap.

I 1128 måtte Qīnzōng og hans far hedre Jin-dynastiets forfedre i deres tempel i Shangjing (nær dagens Harbin) mens de gikk i sørgeklær, og mottok da spottende titler.

I 1141, da Sòngs relasjoner med Jin var i ferd med å bli normalisert, ga jursjenene Qīnzōng de nøytrale tittelen Tianshui Jungong, etter et kommanderi ved Wei He (i dag i Gansu), mens hans far (som døde i 1135) fikk en tilsvarende, litt høyere tittel; og et par år senere begynte han å få et stipend på grunn av tittelen. Fram til sin død i 1156 eller 1161 ble han holdt som et gissel av Jīn, slik at de kunne presse Sòng.

Qīnzōng døde syk og nedtrykt etter mange år hos jursjenene, 61 år gammel. Hans tempelnavn Qīnzōng betyr "Velansett forfader." Qīnzōng hadde én keiserinne og to konkubiner, og fikk med dem tre sønner og én datter.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Emperor Huizong, side(r) 302, kapittel 10[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • Dieter Kuhn: The Age of Confucian Rule. The Song Transformation of China. The Belknap Press of Harvard University Press, Cambridge (Mass.) 2009, s. 67ff.
  • Frederick W. Mote: Imperial China 900-1800. Harvard University Press, Cambridge (Mass.) 1999, s. 290ff.
Forgjenger  宋朝皇帝
Keiser av Kina (Song-dynastiet)

19. januar 1126
8. januar/20. mars 1127
Etterfølger