Keiser Qinzong av Song
Keiser Qīnzōng av Sòng (kinesisk: 宋欽宗; hanyu pinyin: Sòng Qīnzōng; 23. mai 1100 i Kaifeng, død 1156 eller 14. juni 1161), født Zhào Dǎn (趙亶), senere Zhào Xuǎn (趙烜) og Zhào Huán (趙桓), var den niende og siste keiser av det kinesiske Nordlige Song-dynastiet fra januar 1126 til januar 1127.
| Keiser Qinzong av Song | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 趙亶 23. mai 1100  Kaifeng | ||
| Død | 14. juni 1161 (61 år) | ||
| Beskjeftigelse | Hersker, aristokrat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Empress Renhuai; Empress Zhu[1] | ||
| Far | Keiser Huizong av Song[1][2] | ||
| Mor | Xiangong[1][2] | ||
| Søsken | 68 oppføringer
Princess Yanguo
庆福帝姬 Renfu Diji Yifu Diji Baoshu Diji Xishu Diji 申福帝姬 Baofu Diji 纯福帝姬 荣淑帝姬 Princess Fujin Hefu Diji Xianfu Diji Shoushu Diji 順淑帝姬 Princess Shunde Ande Diji Anshu Diji Chongde Diji Lingfu Diji 华福帝姬 Kangshu Diji Jiade-diji Ningfu Diji Rongde Diji 恭福帝姬 悼穆帝姬 Zhao Shi Huifu Diji Princess Cheng Zhao Shi Princess Xianfu Zhao Huanhuan Yongfu Diji Keiser Gaozong av Song Zhao Zhen Zhao Kai Zhao Shu Zhao Cheng Zhao Pu Zhao Di Zhao E Zhao Wo Zhao Bing Zhao Xu Zhao Cong Zhao Cai Zhao Gong Zhao Xiang Zhao Ji Zhao Shi Zhao Chan Zhao Ji Zhao Mu Zhao Yue Zhao Yang Zhao Tan Zhao Yu Zhao Chun Zhao Zhi Zhao Si Zhao Tong Zhao Zhu Zhao Ji Zhao Qi Zhao Jian Zhao Yi Zhao Dong | ||
| Barn | Zhao Chen[1] Zhao Jin Zhao Xun[1] Roujia princess | ||
| Nasjonalitet | Song-dynastiet[1] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Qīnzōng var den eldste sønnen til keiser Song Huizong, mens hans mor var keiserinne Xiangong fra Wáng-familien.
Keiser rediger
Qīnzōng overtok tronen under urolige forhold etter sin fars abdikasjon. Da Sòng-riket sto ovenfor det jursjenske Jin-dynastiets invasjon, abdiserte Huizong fort i Qīnzōng favør. Qīnzōng utnevnte Li Gang til å slå tilbake jursjenene, men Qīnzōng var ikke en besluttsom leder, og han tok den dårlige beslutningen å frata Li alle hans stillinger i håp om å forhandle fram en fredelig løsning med jursjenene.
Fangenskap rediger
Jursjenerne var imidlertid ikke interessert i fred, og invaderte hovedstaden Kaifeng i januar 1127, og fanget da den tjueseks år gamle Qīnzōng, den tidligere keiseren Huizong og hele Sòng-dynastiets keiserfamilie inkludert dusinvis av embedsmenn, noe som ble slutten på Det nordlige Sòng.
Qīnzōng og hans far ble degradert til vanlige borgere 20. mars 1127, og 13. mai samme år ble de deportert til det fjerntliggende, kalde nordlige Mandsjuria, hvor han tilbrakte sine gjenværende trettifire år i fangenskap.
I 1128 måtte Qīnzōng og hans far hedre Jin-dynastiets forfedre i deres tempel i Shangjing (nær dagens Harbin) mens de gikk i sørgeklær, og mottok da spottende titler.
I 1141, da Sòngs relasjoner med Jin var i ferd med å bli normalisert, ga jursjenene Qīnzōng de nøytrale tittelen Tianshui Jungong, etter et kommanderi ved Wei He (i dag i Gansu), mens hans far (som døde i 1135) fikk en tilsvarende, litt høyere tittel; og et par år senere begynte han å få et stipend på grunn av tittelen. Fram til sin død i 1156 eller 1161 ble han holdt som et gissel av Jīn, slik at de kunne presse Sòng.
Qīnzōng døde syk og nedtrykt etter mange år hos jursjenene, 61 år gammel. Hans tempelnavn Qīnzōng betyr "Velansett forfader." Qīnzōng hadde én keiserinne og to konkubiner, og fikk med dem tre sønner og én datter.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Dieter Kuhn: The Age of Confucian Rule. The Song Transformation of China. The Belknap Press of Harvard University Press, Cambridge (Mass.) 2009, s. 67ff.
- Frederick W. Mote: Imperial China 900-1800. Harvard University Press, Cambridge (Mass.) 1999, s. 290ff.
| Forgjenger: Huizong |
宋朝皇帝 Keiser av Kina (Song-dynastiet) |
Etterfølger: Gaozong (Sørlige Song) |