Kazimir Vilnis (født 1907 i Nautreni nær Rezekne i Guvernementet Kostroma i Tsarrussland, død 27. januar 1998 i Sverige) var en katolsk prest som virket i Latvia og Sverige.

Kazimir Vilnis
Født18. nov. 1907[1]Rediger på Wikidata
Død27. jan. 1988[1]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetLatvia[1]
UtmerkelserRettskaffen blant nasjonene (2008)[1]

Liv og virke rediger

Han studerte filosofi og teologi i Riga og i Kaunas i Litauen og ble presteviet i Riga i 1933. Året etter fikk han i oppdrag å opprette en katolsk menighet i et nybygd område i utkanten av Riga og der bygge en ny kirke. Det skulle drøye til 1943 før kunne innvies i den da okkuperte byen.

Under annen verdenskrig hjalp Vilnis mange jøder i sikkerhet fra nazistene.

I 1944 ble han nødt til å flykte til Sverige der han fortsatte sin gjerning frem til sin død i 1998. Han var særlig aktiv blant latviske flyktninger og en sentral skikkelse i de latviske eksilforeningene i Sverige.

I 1948 ble han sogneprest i Eskilstuna, der han så til at en villa ble innkjøpt om ombygd til katolsk kirke. I 1965 ble han sogneprest for den katolske menighet i Dalarna, først stasjonert i Ludvika, senere i Falun. Med egeninnsamlede midler fikk han til et kirkebygg: Den Gode Herdens kyrka, som ble innviet i 1973. Vilnis så også til at Birgittasøstrene grunnla et kloster med gjestehjem i Falun og var den som bygde opp leirgården Vilnisgården og dets kapell i Sågmyra.

Den 26. september 2008 ble han tildelt posthumt utmerkelsen Rettskaffen blant nasjonene fra Yad Vashem, kunngjort av Israels ambassadør i Latvia.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger