Kazimierz Sosnkowski

polsk politiker og general, deltok i begge verdenskriger

Kazimierz Sosnkowski (født 1885 i Warszawa, død 1969 i Quebec, Canada) var en polsk politiker og offiser.

Kazimierz Sosnkowski
Født19. nov. 1885[1][2][3]Rediger på Wikidata
Warszawa[4]
Død11. okt. 1969[1][2][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Arundel
BeskjeftigelseMilitært personell, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet nasjonale polytekniske universitet i Lviv
SøskenJerzy Sosnkowski (bror)
PartiDet polske sosialistpartiet PPS
NasjonalitetKongress-Polen
Andre polske republikk
GravlagtSt. Johannes døperens katedral i Warszawa
Utmerkelser
30 oppføringer
Kommandørridder av Order of the British Empire
Den hvite ørns orden (1995)
Storkors av Æreslegionen (1929)
Storkors av Ordenen Polonia Restituta (1924)
Fortjenstkorset i gull (1930)
1. klasse av Ørnekorsets orden (1933)
Storkors av Stjerneordenen
Medaljen for ti års uavhengighet
Golden Laurel of the Polish Academy of Literature (1935)
Kommandørkors av Virtuti Militari
Gullkors av Virtuti Militari
Sølvkors av Virtuti Militari (1922)
Tapperhetskorset (1922)
Uavhengighetskorset med sverd (1930)
Midt-Litauens hærs fortjenstkors
Jernkroneordenen
Tsjekkoslovakias krigskors 1918
Frihetskorset (Estland)
Kommandør av ordenen for landbruksfortjenster
Storkors av Finlands hvite roses orden (1922)
1. klasse av Den hellige skatts orden
Storkorsridder av Italias kroneorden
Sankt Savas orden
Grand Cross of the Order of Merit of the Kingdom of Hungary
Storkors av Romanias kroneorden
Minnemedaljen for krigen 1918–1921
Badge "For faithful service"
Commemorative Badge of the Inspector General of the Armed Forces
1. klasse med sverd av Ørnekorsets orden (1933)
Odznaka Honorowa Ligi Obrony Powietrznej i Przeciwgazowej
Signatur
Kazimierz Sosnkowskis signatur

Sosnkowski var grunnlegger og første sjef for den polske militære enheten Związek Walki Czynnej. Han var stabssjef for en brigade i det polske militæret, minister for militære anliggender, visepresident i Polen og generalinspektør i det polske forsvaret. Sosnkowski skulle etter planen overta som Polens president etter August Zaleski i 1954, men Zaleski nektet å gå med på dette og ble sittende som president frem til sin død i 1972. Sosnkowski var gift med Jadwiga Sosnkowska som han hadde fem barn sammen med.

Andre verdenskrig

rediger

General Sosnkowskis etterfulgte Sikorski som øverstkommanderende da Władysław Sikorski omkom. Den britiske regjeringen ba ikke om et opprør.[5][6] Sikorski godkjente i oktober 1940 (i London) en plan om generell oppstand som skulle falle sammen med tilførsel av betydelige styrker fra Storbritannia.[7] Sosnkowski var motstander av oppstand og han trodde ikke at selvstendig polsk krigføring ville sikre Polens uavhengighet; Sosnkowski mente planen lagt frem av general Tadeusz Bór-Komorowski i januar var håpløs og ville at Bór-Komorowski skulle gi opp operasjon Burza (Tempest). Sosnkowski var veteran fra første verdenskrig der han hadde vært offiser under Józef Piłsudskis kommando. Under Sosnkowski ble 1 million soldater mobilisert til krigen mot Sovjetunionen 1919-1920 og Sosnkowski virket i mellomkrigstiden som politiker i den nye staten; under andre verdenskrig var han tilhenger av en hard linje overfor Sovjetunionen.[6]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID kazimierz-sosnkowski-1885-1969-general-wp-naczelny-wodz[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61556qn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Joes, Anthony James (2007). Urban Guerrilla Warfare. University Press of Kentucky. doi:10.2307/j.ctt2jckq0.4. 
  6. ^ a b Schwonek, Matthew R (2006). «Kazimierz Sosnkowski as Commander in Chief: The Government-in-Exile and Polish Strategy, 1943-1944». The Journal of Military History (engelsk). 70 (3): 743–780. ISSN 1543-7795. doi:10.1353/jmh.2006.0194. Besøkt 7. juli 2024. 
  7. ^ Davies 2005, s. 217-218.

Litteratur

rediger