Wikipedia

Kate Mulgrew

Katherine Kiernan Maria «Kate» Mulgrew (født 29. april 1955) er en amerikansk skuespiller. Hun er kjent for sin rolle i Star Trek: Voyager, og siden for rollen som den russiske innvanderen Galina «Red» Reznikov i Netflix’ dramakomedie Orange Is the New Black.

Kate Mulgrew
FødtKatherine Kiernan Maria Mulgrew
29. apr. 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Dubuque[5]
BeskjeftigelseFjernsynsskuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller, stemmeskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedTisch School of the Arts
Wahlert Catholic High School
Stella Adler Studio of Acting
EktefelleTim Hagan (1999–2014)
Robert H. Egan (1982–1995)
NasjonalitetUSA
UtmerkelserAudie Award for Narration by the Author
Aktive år1975–
Nettstedhttp://www.totallykate.com
IMDbIMDb
Kate Mulgrew på Commons

Hun har spilte i tallrike TV-show, teaterforestillinger og filmer hvor hun har fått flere priser for sitt skuespill, blant annet OBIE Award og Saturn Award. Hun er i tillegg et aktiv medlem av Nasjonalt råd for Alzheimers sykdom, og er stemmen for Clevelands Metro Health System.

Tidlig liv rediger

Mulgrew ble født i 1955 i Dubuque i Iowa hos foreldrene Thomas James «T.J.» Mulgrew II, entreprenør, og Joan Virginia Mulgrew (døpenavn Kiernan), kunstmaler, begge katolikker av irsk avstamming.[6] Kate Mulgrew var den nest eldste av åtte søsken. Hun gikk på Walhert High School i Dubuque. Da hun var 17 år gammel kom hun inn på skuespillerskolen Stella Adler Conservatory of Acting tilknyttet New York University i New York City. Hun forlot New York etter det første året og mottok sin akademiske grad i 1976.

Karriere rediger

Mulgrews tidligste karriere har inkludert å portrettere figuren Mary Ryan i to år for såpeserien Ryan's Hope (1975) hvor hun ble en favoritt hos publikum og er fortsatt assosiert med serien lenge etter at det ble nedlagt. Mulgrew har forblitt venner med sin tidligere medspiller Ilene Kristen og presenterte en særskilt såpeoperapris til seriens skaper Claire Labine i 1995. Mens hun fortsatt deltok i Ryan's Hope spilte hun også rollen som «Emily» i American Shakespeare Theatres produksjon av Our Town i Stratford i Connecticut. I 1979 spilte hun rollen som Kate Columbo i Mrs. Columbo, en TV-serie som ble laget særskilt for henne.

I 1993 skilte Kate Mulgrew seg fra sin ektemann Robert H. Egan etter tolv års ekteskap. I 1995 ble skilsmissen endelig og hun drev akkurat på å selge huset da hun fikk rollen som kaptein Kathryn Janeway i Star Trek: Voyager. Geneviève Bujold, som hadde fått rollen, forlot innspillingen etter to dager med produksjon under begrunnelsen at TV-serier var for krevende. Mulgrew gjorde TV-historie ved å bli den første kvinnelige kaptein i en ledende rolle. Voyager var det første TV-showet som ble vist på den nye UPN-kanalen og det eneste TV-showet på denne kanalen som gikk i hele syv år. Mulgrew fikk i 1998 prisen Saturn Award for beste TV-skuespiller for rollen som Janeway. Hun var også stemmen til figuren Janeway i videospillet bygget på TV-serien. I løpet av Voyager spilte hun også rollen som Titania i de animerte seriene Gargoyles og Riddler's Moon.

Mulgrew hadde opprinnelige gjort audition på tape for rollen som kapteinen Nicole Janeway, men hun var ikke fornøyd med sin prestasjon og gjorde ny audition i egen person noen få uker senere. Den samme dagen ble Genevieve Bujold framfor Mulgrew valgt for å spille Janeway, men da Bujold forlot innspillingen ble Mulgrew valgt til å erstatte henne. Etter å akseptert rollen krevde hun at figurens fornavn ble endret fra «Nicole» til «Kathryn», noe produsentene gikk med på. Hun har uttalt at «Jeg er stolt av arbeidet ettersom jeg tror jeg har skapt en liten forskjell i kvinner i vitenskap. Jeg vokste til virkelig å elske Star Trek: Voyager, og ut av en besetning på ni har jeg fått tre flotte venner, jeg greide å oppdra to barn. Jeg tror, «Det er bra. Jeg har brukt meg selv bra.»[7]

Etter Star Trek rediger

 
Kate Mulgrew ved FedCon XVI i 2007 i Bonn, Tyskland

Etter at Voyager ble avsluttet etter syv sesonger gikk Mulgrew tilbake til teateret spilte i forestillingen Tea at Five hvor hun var den eneste skuespilleren, en monolog basert på Katharine Hepburns memoarer Me: Stories of My Life. Stykket ble en kritikersuksess og hun mottok to priser for forestillingen. I 2006 spilte hun The Exonerated i London. Våren 2007 aksepterte hun en ny rolle i NBCs TV-serie The Black Donnellys som Helen Donnelly. Serien gikk i kun en sesong og tok deretter hovedrollen i et off-Broadway-stykke kalt Our Leading Lady av Charles Busch hvor hun igjen fikk en pris for sin innsats.

I 2007 spilte Mulgrew i Charles L. Mees Iphigenia 2.0 rollen Clytemnestra i New York. Hun vant en Obie Award for framragende framføring. I juni 2008 opptrådte hun i Equus på Broadway, hvor hun spilte figuren Hesther Saloman, en tjenesteperson som var empatisk overfor skuespillets sentrale rollefigur. Stykket åpnet den 5. september 2008 for en begrenset oppsetning på 22 uker. Det samme året filmet Mulgrew et rettsdrama på 30 minutter, The Response, basert på faktiske avskrifter fra domstol i Guantánamobukta, etterforsket og i samarbeid med University of Maryland School of Law. Det ble innspilt i løpet av tre dager og hvor alle deltagende var enig om at deres lønninger skulle utsettes slik at filmen ble finansielt mulig. Mulgrew spilte oberst Sims.

I 2009 vendte Mulgrew atter tilbake til fjernsyn med en sykehusserie for NBC. Hun spilte rollen som «Jeannie Flanagan», mor til seriens hovedfigur Veronica. Våren 2010 begynte hun innstuderingen av rollen som Kleopatra i William Shakespeares stykke Antonius og Cleopatra for Hartford Stage. Forestillingen begynte i oktober.

Personlig liv rediger

Mulgrew har to sønner, Ian Thomas og Alexander «Alec» James, fra sitt første ekteskap med Robert H. Egan foruten også to stedøtre, Marie og Eleanor, fra sitt ekteskap med politikeren Tim Hagan. Sistnevnte giftet hun seg med i 1999. Hagan er en tidligere guvernørkandidat for Ohio. De ble introdusert av Mulgrews mor Joan.

Mulgrew er aktivt medlem av Nasjonalt råd for Alzheimers sykdom. Hennes mor Joan døde den 27. juli 2006 etter lang tids sykdom.[8] I henhold til Women's Health TV shows rapport i 2002 har Kate Mulgrew bidratt til å skaffe store midler for foreningen.

Filmer rediger

År Tittel Rolle
1980 A Time for Miracles Mother Seton
1981 Lovespell Isolt
1982 A Stranger is Watching Sharon Martin
1985 Remo Williams: The Adventure Begins Major Rayner Fleming
1987 Throw Momma from the Train Margaret
1992 Round Numbers Judith Schweitzer
1994 Camp Nowhere Rachel Prescott
1995 Captain Nuke and the Bomber Boys Mrs. Pescoe
2002 Star Trek Nemesis Admiral Kathryn Janeway
2004 Of Ashes and Atoms Forteller
2005 Perception Dr. Mary Smith
2008 The Response Colonel Carol Simms
2010 The Best and the Brightest The Player's wife
2013-2019 Orange Is The New Black Red

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 77789, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6s75pfc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0000550, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Slosberg, Steven: «Kate Mulgrew's One-Woman Show». Totally Kate (Catholic Digest): «Raised in an Irish-Catholic family ...»
  7. ^ Star Trek Magazine, September/October 2006, issue #1
  8. ^ Joan Mulgrew Remembered, Totally Kate!

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kate_Mulgrew&oldid=23385038»