Kastor fra Rhodos
Kastor fra Rhodos (også kjent som Kastor fra Massalia eller Kastor fra Galatia i henhold til Suda) var en gresk eller greskspråklig grammatiker og retoriker som tok etternavnet Philoromaeus. Det er antatt at han levde på omtrent samme tid som Cicero (106–43 f.Kr.) og Julius Cæsar (100–44 f.Kr.).
Bakgrunn rediger
Kastor er jevnlig referert til som en autoritet i historiske emner.[1] En partiskhet til romerne er antydet av etternavnet Philoromeus, og kan ha vært åpenbart i et verk nevnt av Plutark [2] som sammenlignet institusjonene i Roma med de til Pythagoras.
Suda, en stor og omfattende bysantinsk–gresk historisk encyklopedi, beskrev grammatikeren og retorikeren Kastor som svigersønn av kong Deiotaros av Galatia (som Suda kaller en romersk senator) som senere drepte både Kastor og hans hustru ettersom Kastor skal ha ført anklager mot ham overfor Cæsar, øyensynlig hentydet til affæren hvor Cicero forsvarte Deiotaros. Dette synes å være den samme Kastor, nevnt av Strabon,[3] som hadde etternavnet Saecondarius, var svigersønn av Deiotaros, og som ble drept av ham. Da Cicero talte på vegne av Deiotaros, var den Kastor som førte Deiotaros i fare, uttrykkelig kalt for en sønnesønn av denne kongen, og var bare en ung mann på den tiden (44 f.Kr.).[4]
Det er imidlertid usikkert om dette var den samme Kastor som retorikeren Kastor fra Rhodos. Et av verkene til Kastor er referert til i Bibliotheca var tidligere tilskrevet Apollodoros fra Athen, som døde en gang rundt 140 f.Kr. På grunn av denne omstendigheten er en konklusjon at retorikeren Kastor må ha levd en gang på samme tid som Apollodoros, det vil si rundt 150 f.Kr., og hadde da ingen forbindelse til den Kastor som anklaget Deiotaros.[5] En annen konklusjon, som antar at Kastor av Rhodos virkelig var samtidig med Cæsar og Cicero, er at Bibliotheca ikke kunne ha vært skrevet av Apollodoros, derav tilskrivelsen «Pseudo-Apollodorus» for dette verket.
Verker rediger
I henhold til Suda skrev Kastor følgende verker:
- Anagraphe ton thalassokratesanton («Nedetegnelser for talassokratierne») i to bøker.
- Chronika Agnoemata («Kronologiske feil») som er også referert til i Bibliotheca.[6]
- Peri epicheirematon («Om argumenter eller Vågestykker»), i ni bøker.
- Peri peithous, («Om overbevisning»), i to bøker.
- Peri tou Neilou («Om Nilen»).
- Techne rhetorike («Retorisk kunst»)
- Chronologia eller Chronika, som er referert til flere ganger av Eusebius av Cæsarea i dennes Chronicon (300-tallet e.Kr.)
Referanser rediger
- ^ Euseb. Praep. Evang. x. 3, Chron. i. 13, s. 36; Justin Mart. Paraen. ad Graec. s. 9.
- ^ Quaest. Rom. 10, 76, comp. De Is. et Os. 31.
- ^ Strabo, xii. p. 568; comp. Caes. B. C. iii. 4.
- ^ Cicero, pro Deiot. 1, 10.
- ^ Sammenlign Vossius, De Hist. Graec. s. 202, red. Westermann; Orelli, Onomast. Tull. ii. s. 138, i begge hvor det er stor forvirring om Kastor
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.1.3.
Kilder rediger
- Smith, William, red. (1867): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology.