Koscher
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Koscher [ˈkoʃər] angir mat som det er tillatt for troende jøder å spise, i tråd med spisereglene kaschrut, som stammer fra Mosebøkene. Man definerer mat som enten koscher eller treif (ødelagt, uren og derfor forbudt). Kun kjøtt fra «rene» dyr som har kløyvde hover og tygger drøv er tillatt. Fisk må ha finner og skjell som lett kan fjernes. Fjærkre som tradisjonelt regnes som koscher er tillatt. Krypdyr og bevingede krypdyr er ikke koscher, samt noen deler av de koschere dyrene som inneholder noen typer fett som ikke er tillatt å spise. I tillegg er ikke-koscher vin og ost, samt egg og melk fra ikke koschere dyr forbudt.
For at kjøttet skal kunne konsumeres må dyr og fjærkre schächtes; slaktes etter jødisk lov, undersøkes for sykdom og deformasjoner, og tømmes for alt blod. Det er forbudt å blande kjøtt og melk, og det er en regel at et koscher hushold skal holde to sett med servise, bestikk og kjøkkenutstyr – ett for kjøtt og ett for melkeprodukter.
Frukt og grønnsaker og produkter som kommer fra disse er verken kjøtt eller melk. De kalles parve og kan serveres enten med kjøtt eller med melk. Fisk, som også regnes som parve kan spises ved samme måltid som kjøtt, men fisk og kjøtt skal inntas adskilt.
All ost som produseres med løype (f.eks. gulost, brunost og cottage cheese) kan ikke benyttes med mindre løypen er syntetisk og osten er produsert under streng rabbinsk overvåkning. På pesach (jødisk påske) gjelder noen ekstra spiseregler da det ved denne høytiden er forbudt å bruke såkalte "syrede" melprodukter, altså alt som er hevet med gjær eller surdeig.
Eksterne lenker
rediger- (en) Kosher – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kosher – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Det Mosaiske Trossamfund – Kaschrut
- Det Mosaiske Trossamfund – Koscherinformasjon
- Store norske leksikon – Koscher
- KoscherListen
