Karl W. Richter
Karl Wendell Richter (født 4. oktober 1942 i Holly, Oakland County i Michigan, død 28. juli 1967 i Vietnam) var en premierløytnant i United States Air Force og en jagerpilot under Vietnamkrigen. I en alder av 23 år var Richter den yngste pilot i konflikten til å skyte ned et MiG-17 jagerfly i kamp, og den eneste premiærløytnanten som har ledet et større angrep. Han døde av skader han fikk etter å ha blitt skutt ned av luftvern vest for Dong Hoi i Vietnam.[1] Richter var da på sitt andre oppdrag, og hadde da fløyet 198 bekreftede tokt.[2] For innsatsen under krigen ble han blant annet tildelt det amerikanske Air Force Cross og flere Distinguished Flying Cross.[3]
| Karl W. Richter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. okt. 1942 Holly | ||
| Død | 28. juli 1967 (24 år) Vietnam Falt i strid | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Utdannet ved | United States Air Force Academy | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Distinguished Flying Cross Bronze Star Medal Purple Heart Air Medal Silver Star | ||
| Våpenart | United States Air Force | ||
| Deltok i | Vietnamkrigen | ||
Biografi rediger
Richter var den yngste av tre barn, og han ble tidlig interessert i luftfart. På high school var han populær og klassens leder i fire år, selv om han var langt bedre i idrett enn i boklige fag.[4] 18 år gammel var han allerede en god pilot, men ikke lysten på mer skolegang og søsteren Betty May oppfordret ham til å søke seg til United States Air Force Academy. Richter var ikke sikker på å bli antatt siden han ikke var akademisk sterk, men søknaden hans ble støttet av senator Philip Hart fra Michigan, og kongressmannen William Broomfield. 3. juni 1964 ble han uteksaminert fra USAAF der han hadde utmerket han seg mer i sport som rugby, fotball, amerikansk fotball og boksing enn i de akademiske fagene. Han fikk da graden sekondløytnant og trådte inn i det regulære luftvåpenet.
Richter fortsatte utdannelsen med 53 ukers basistrening for piloter ved Craig Air Force Base i Alabama, der han for første gang så flyet han ønsket å fly, en F-105D. Etter dette ble han overført til Nellis Air Force Base i Nevada for 26 ukers trening i overlevelsesteknikker og avansert trening i F-105 Thunderchief.
Som belønning for hans utmerkede håndtering av Thunderchief fikk den unge løytnanten fly en i stor høyde over Stillehavet til Korat Royal Thai Air Force Base i Thailand der han landet 6. april 1966.[5] I Thailand sluttet Richter seg til 421st Tactical Fighter Squadron ved den nyopprettede 388th Tactical Fighter Wing. Fire dager senere fløy han oppdrag over Nord-Vietnam.
Vietnam rediger
Løytnant Richter viste seg snart å være en leder, og benyttet enhver sjanse han fikk til å fly. Under en permisjon takket han nei til å reise til Bangkok eller Hongkong, og valgte å reise til Nakhon Phanom der han fløy flere kamptokt i en O-1E Bird Dog.
Nedskyting av MiG rediger
21. september 1966 fløy Richter som «Ford 03», en av lederne av formasjonen, et tok for å søke etter SAM-baser nord for Haiphong. Mens han forberedte seg på å beskyte en base la han merke til to MiG-17 som passerte en del av formasjonen mellom en mile og to lengre ute. Richter valgte å nærme seg fienden sammen med sin vingmann, og vurderte situasjonen. Etter å ha sluppet rakettene, gikk han etter fienden som han angrep med sin 20mm-kanon.
Richter fikk inn flere treff, og når han slapp opp for ammunisjon brakk MiGens ene vinge av. Piloten unnslapp ved å skyte seg ut, noe Richter senere sa følgende om:
...It's strange, but, in a way, I was happy he got a good chute. I guess that's the thought that runs through all our minds. He's a jock like I am, flying for the enemy of course, but he's flying a plane, doing a job he has to do.[6]
Karl Richter var den inntil da yngste amerikanske piloten som hadde skutt ned en MiG, bare 23 år gammel. Han ble kalt til Saigon kort tid etter for å motta personlige gratulasjoner fra Seventh Air Forces øverste sjef, løytnantgeneral William W. Momyer. Senere sendte Sør-Vietnams statsminister Nguyễn Cao Kỳ ham en personlig invitasjon til en fest nyttårsaften 1966 i den Vietnamesiske klubben for offiserer i luftforsvaret. Under denne festen hadde han statsministerens frue til bords, og Nguyễn Cao Kỳ overrakte ham Vietnams Distinguished Service Medal.[7]
Da han passerte 100 oppdrag søkte løytnant Richter tillatelse til å fly 100 til. Han mente at kamperfaringen hans burde benyttes videre i krigen.
20. april 1967 ledet han en formasjon F-105 som ødela eller forhindret flere fiendtlige luftvern- og SAM-bemanninger i å åpne ild. Dette ga angrepsstyrken mulighet til å ødelegge et viktig jernbane-mål, selv om de lå under sterk fiendtlig ild og været var til hinder for navigasjon. Richter ble tildelt Air Force Cross for heltemot og god flyvning under denne operasjonen.
Det siste toktet rediger
28. juli 1967 hadde Richter begynt på sin andre «tour of duty» i Vietnam, og fløy han et treningstokt med en nyankommet pilot vest for Dong Hoi. Ved en bro ville Richter vise den nyankomne hvordan en angrep et slikt mål. Han ba da vingmannen forbli i høyden og se hvordan et slikt angrep ble foretatt, før Richter selv fløy mot broen. Hans F-105 ble truffet av fiendtlig flak og han måtte skyte seg ut over et område preget av karst-«pigger» (kalksten). Vingmannen så fallskjermen løse seg ut som den skulle, og signaler fra Richters radiopeilesender ble fanget opp av et redningshelikopter. Da helikopteret fant ham var han meget sterkt skadet, trolig etter å ha truffet en karstformasjon. Karl Richter døde ombord i redningshelikopteret på vei til sykehuset.
Ettermæle rediger
Da han døde hadde løytnant Richter fløyet 198 offisielt dokumenterte tokt over Nord-Vietnam, fler enn noen annen pilot.[8] Etter at han døde skal nærmere undersøkelse av hans loggbøker ha vist at han allerede hadde passert 200 tokt, men dette er ikke offisielt bekreftet.[9]
Utmerkelser[10] rediger
|
Air Force Cross |
|
Silver Star |
  |
Distinguished Flying Cross med tre eikeløv i bronse |
|
Bronze Star Medal |
|
Purple Heart |
  |
Air Medal med fire eikeløv i sølv (totalt 22) |
|
|
Air Medal (Ekstra båndstripe er nødvendig grunnet avstand mellom symboler på båndet) |
|
Vietnams Distinguished Service Medal |
Andre æresbevisninger rediger
- 1969 Air Force Academys Jabara Award tildelt posthumt
- Richters gamle High School i hjembyen Holly, Michigan ble oppkalt etter ham.
- Ved USAF Academy har Richter Hall blitt oppkalt etter ham
- På Maxwell Air Force Base i Alabama står en 10-fot høy bronsestatue av ham
Referanser rediger
- ^ Richters biografi USAFA Graduate Memorial Wall[død lenke]
- ^ Richters biografi USAFA Graduate Memorial Wall[død lenke]
- ^ Richters biografi på www.virtualwall.org Arkivert 31. desember 2005 hos Wayback Machine.
- ^ «Webcitation: The Airman Magazine: «He believed» November 1967». Arkivert fra originalen 27. oktober 2009. Besøkt 25. oktober 2009.
- ^ «Webcitation: The Airman Magazine: «He believed» November 1967». Arkivert fra originalen 27. oktober 2009. Besøkt 25. oktober 2009.
- ^ «Webcitation: The Airman Magazine: «He believed» November 1967». Arkivert fra originalen 27. oktober 2009. Besøkt 25. oktober 2009.
- ^ «Webcitation: The Airman Magazine: «He believed» November 1967». Arkivert fra originalen 27. oktober 2009. Besøkt 25. oktober 2009.
- ^ Richters biografi USAFA Graduate Memorial Wall[død lenke]
- ^ «Webcitation: The Airman Magazine: «He believed» November 1967». Arkivert fra originalen 27. oktober 2009. Besøkt 25. oktober 2009.
- ^ Richters biografi på www.virtualwall.org Arkivert 31. desember 2005 hos Wayback Machine.