Karl Helfferich
Karl Theodor Helfferich (født 22. juli 1872 i Neustadt an der Haardt, død 23. april 1924 i Bellinzona i Sveits) var en tysk økonom, bankmann og politiker. Han var Tysklands visekansler, finansminister og innenriksminister. Helfferich var i utgangspunktet liberal, men endret senere politisk retning og ble etter 1919 medlem av Deutschnationale Volkspartei. Han ble en leder for den tyske høyresiden.
| Karl Helfferich Karl Theodor Helfferich | |||
|---|---|---|---|
 Karl Helfferich | |||
| Født | Karl Theodor Helfferich 22. juli 1872[1][2]  Neustadt an der Weinstraße[3] | ||
| Død | 23. apr. 1924[1][2] (51 år) Bellinzona[4] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist og statsviter | ||
| Utdannet ved | Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Ludwig-Maximilians-Universität München Université de Strasbourg | ||
| Parti | Deutschnationale Volkspartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien | ||
| Statssekretær (øverste leder) av Tysklands finansdepartement (Reichschatzamt) | |||
| 1915–1916 | |||
| Regjering | Bethmann Hollweg | ||
| Forgjenger | Hermann Kühn | ||
| Etterfølger | Siegfried Graf von Roedern | ||
| Statssekretær (øverste leder) av Tysklands innenriksdepartement (Reichsamt des Innern) | |||
| 1916–1917 | |||
| Regjering | Michaelis, Hertling | ||
| Forgjenger | Clemens von Delbrück | ||
| Etterfølger | Max Wallraf | ||
| Tysklands visekansler | |||
| 1916–1917 | |||
| Regjering | Bethmann Hollweg, Michaelis, Hertling | ||
Liv rediger
Karl Helfferich var det eldste av fabrikkeier Friedrich Helfferich og hans hustru Augustes sju barn.[5] Auguste Helfferich kom også fra en industrialistfamilie. Karl Helfferich studerte jus og statsvitenskap i Strasbourg.
Helfferich var fra 1906 til 1908 leder av selskapet Anatolische Eisenbahn som bygget Bagdadbanen. I 1908 ble han medlem av styret i Deutsche Bank og i 1910 medlem av styret (Zentralausschuß) i den tyske riksbanken (Reichsbank).
Den første verdenskrigen rediger
I januar 1915 ble han statssekretær (leder) av det daværende finansdepartementet og overtok ansvaret for krigsfinansieringen under den første verdenskrigen. Kostnadene ønsket Helfferich å finansiere ved låneopptak, og uten å øke skattene. Den økte pengemengde medvirket til inflasjonen i Tyskland mellom 1914 og 1923.[6]
Da Helffericht overtok som innenriksminister og visekansler ble han også leder av den samlede økonomiske krigføring. Han fremsatte forslag til fredsløsning og gikk i mot en uinnskrenket ubåtkrig.
Etter avslutningen av den første verdenskrigen ble han i 1918 ambassadør i Moskva. Han ble etter kort tid kalt tilbake til Berlin etter uoverensstemmelser med utenriksdepartementet.
Mellomkrigstiden rediger
Som en reaksjon på nederlaget i krigen og fredsforhandlingene med de allierte vendte Helfferich seg bort fra den politiske liberalisme og sluttet seg til Deutschnationale Volkspartei. Han ble en radikal motstander av Weimarrepublikken og regjeringspartiene og skrev polemiske skrifter som «Verdenskrigen (Der Weltkrieg)» og «Vekk med Erzberger (Fort mit Erzberger)». Tittelen siktet til Matthias Erzberger. Erzberger var for oppfyllelse av Versaillestraktaten, mens Helfferich var imot. Erzberger anmeldte Helfferich med grunnlag i fremsatte fornærmelser og Helfferich ble funnet skyldig. I mellomtiden var imidlertid Erzberger selv blitt påført en så stor politisk skade at han måtte gå av.
Helfferich ble i 1920 gift med Annette von Müffling, datter av bankmannen Georg von Siemens. Samme år ble han innvalgt i Riksdagen.
Matthias Erzberger ble myrdet i 1921 og i 1922 ble også utenriksminister Walther Rathenau ble skutt og drept. Helfferichs hets mot lederne av Weimarrepublikken medførte at han i Tyskland så vel som i utlandet ble holdt moralsk ansvarlig for begge drapene. Rikskansler Joseph Wirth fremholdt i Riksdagen med blikket festet på Helfferich at «fienden står til høyre!» («Der Feind steht rechts!»).
Helfferich foreslo i 1923 en valutareform der valutaen skulle stå i forhold verdien av bestemte varer, konkret kornsorten rug. Den innførte valuta (Rentenmark) ble derfor også kalt Roggenmark (Rugmark).
Karl Helfferich ble i 1923 foreslått som riksbanksjef, men rikspresidenten og riksregjeringen gikk i mot. Han døde i 1924 i en togulykke i Sveits.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl Theodor Helfferich, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id helfferich-karl-theodor[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LeMo, internettleksikon til Deutsches Historisches Museum: Karl Helfferich Nationalökonom, Politiker, lest 26. juli 2014
- ^ LeMo, internettleksikont til Deutsches Historisches Museum: Die Inflation von 1914 bis 1923, besøkt 26. juli 2014
Litteratur rediger
- Born, Karl Erich, Helfferich, Karl Theodor, Neue Deutsche Biographie 8 (1969), s. 470-472 [internettutgaven]; URL: http://www.deutsche-biographie.de/pnd118773828.html