Karl Guthe Jansky
Karl Guthe Jansky (født 22. oktober 1905 i Norman i Oklahoma i USA, død 14. februar 1950 i Red Bank i New Jersey) var en amerikansk forsker innom radiokommunikasjon.
| Karl Guthe Jansky | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. okt. 1905[1][2][3][4] Norman | ||
| Død | 14. feb. 1950[1][3][4][5] (44 år) Red Bank | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, fysiker, oppfinner, astrofysiker | ||
| Utdannet ved | University of Wisconsin | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Biografi rediger
Jansky ble ansatt hos Bell Telephone Laboratories i 1928. Bell ville undersøke om det var mulig å benytte seg av kortbølgelengder (10–20 m) for radiotelefonforbindelser over Atlanterhavet. Jansky fikk oppdraget med å undersøke om det fantes statiske forstyrrelsekilder som kunne umuliggjøre dette.
Jansky bygde et antenneanlegg for å ta imot radiosignaler med en frekvens på 20,5 MHz, noe som tilsvarer en bølgelengde på 14,6 m. Antennen var montert på et vribart bord slik at det skulle være mulig å fastsette retningen til en forstyrrende radiokilde. Anordningen ble døpt av hans kolleger til «Janskys karusell».
Etter å ha registrert signaler fra alle mulige retninger konstaterte Jansky at der fantes tre typer signaler:
- tordenvær på nært hold
- tordenvær på langt hold
- et svakt stadig brus av ukjent opphav
Jansky bestemte seg for å grundigere undersøke kilde 3. Han fant at signalenes styrke steg og falt hver dag og han begynte å mistenke at signalene kom fra solen.
Etter noen måneder merket han at det klareste signalet begynte å avvike fra solens posisjon, og signalene ble ikke gjentatt hver 24. time, men med 23 timer og 56 minutter. Dette er karakteristisk for fiksstjerner og andre objekter fjernt fra vårt solsystem. I 1931 klarte han å finne ut at strålingen kom fra Melkeveien og fra midten av galaksen fra et området i stjernebilde Skytten
Etter dette ville Jansky ha muligheten til å nøyere undersøke Melkeveien, men Bell hevdet å ha fått klart for seg at det ikke ville bli noe problem med overføring av tale ved den tiltenkte bølgelengden og Jansky fikk en annen jobb. Han kom aldri mer til å jobbe med radioastronomi.
En rekke vitenskapsmenn ble svært interessert i Janskys oppdagelse, men ettersom dette var i den store depresjonsperioden hadde ingen observatorier råd til å ta opp tråden og bearbeide den.
Jansky har blitt hedret med å få en fysikalsk enhet innen raioastronomien oppkalt etter seg;
1 Jansky (Jy) = 10−26 W · m² · Hz−1
Solbruset er imidlertid så sterkt at man har funnet det praktisk å benytte en større enhet, SFU (solar flux unit), ved studier av solen.
1 SFU = 10−22 W · m² · Hz−1 = 10 000 Jy.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Karl Jansky, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Jansky, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 28708[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 4895[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, oppført som Karl G. Jansky, ISFDB forfatter-ID 252857, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6np374f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Sullivan, W. T., red. (1984), The Early Years of Radio Astronomy: Reflections Fifty Years After Jansky's Discovery, Cambridge University Press, . In particular Chap.1 by Sullivan, "Karl Jansky and the discovery of extraterrestrial radio waves," pp. 3–42.
- Sullivan, W. T. (2009), Cosmic Noise: A History of Early Radio Astronomy, Cambridge University Press. In particular Chap. 2.