Karl Albert Midtsjø
Karl Albert Midtsjø (født 4. august 1890, død 25. januar 1939) var en av de norske passasjerene som reiste med RMS «Titanic» på dens jomfrutur.
| Karl Albert Midtsjø | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. aug. 1890[1] Kråkstad | ||
| Død | 25. jan. 1939[1] (48 år) Maywood | ||
| Beskjeftigelse | Skogsarbeider, vaktmester, anleggsgartner | ||
| Nasjonalitet | Norge USA | ||
Biografi rediger
Familie rediger
Karl Albert ble født i Kråkstad kommune (nå Nordre Follo kommune) på Vestre Midtsjø gård og var sønn av Johannes og Marie Hansen. Han giftet seg med Anna Christine Paulson (1888-1959) den 15. september 1913 og sammen fikk de sønnen Marvin Gilbert Midtsjø (1915-1997).
Ombord på Titanic rediger
Midtsjø kjøpte en billett den 30. mars 1912 som dekket reisen hans fra Kristiania til Chicago, Illinois. Den kostet 238 kroner, og ble kjøpt hos generalagent Ferdinand J. Elster i Kristiania. Han reiste først fra Kristiania til Hull, og derfra videre til Southampton hvor han bordet Titanic. På skipet ble han godt kjent med Johannes Nysveen (1851-1912), en av de andre norske passasjerene.
I løpet av de kaotiske timene under forliset klarte både Midtsjø og Nysveen å komme seg opp på dekk. På styrbord side av skipet var livbåt 15 den nest siste som ble sjøsatt rundt klokken 01:40, og denne var allerede blitt halvveis låret da de to nordmennene nådde frem til den. Under låringen etterspurte førstestyrmann Murdoch flere passasjerer som kunne ro, og med sin erfaring fra Midsjøvannet hjemme i Kråkstad meldte Midtsjø seg frivillig. Murdoch ga han så tillatelse til å fire seg ned repene mot livbåten. Mens dette foregikk innså Nysveen at hans egen sjanse for å overleve forliset var liten. Han ga derfor sitt lommeur og en frakk til Midtsjø med beskjed om å overlevere eiendelene til familien i North Dakota. Midtsjø gikk med på dette, klatret ned repene og overlevde forliset som roer i livbåt 15.
Etter forliset rediger
Etter ulykken ble Midtsjø innlosjert på St. Vincents Hospital hvor han oppholdt seg noen dager før han reiste videre til Chicago den 26. april. Her var han i bare noen dager før han reiste til Cummings, North Dakota for å møte familien til Johannes Nysveen. Under møtet fortalte Midtsjø om Nysveens' siste dager på skipet og hans eiendeler ble overlevert til familien.
I 1917 bosatte Midtsjø og hans nyetablerte familie seg i Evanston, Illinois hvor han arbeidet som vaktmester. I 1921 flyttet familien til Norge hvor de bodde et knapt år. Senere flyttet de til Maywood, Illinois, og rundt 1930 begynte Midtsjø å arbeide som anleggsgartner. I 1937 satte sviktende helse en stopper for arbeidet, og den 25. januar 1939 døde han som følge av en hjertefeil.
Brevet fra St. Vincents Hospital rediger
Under oppholdet på St. Vincents Hospital etter forliset skrev Midtsjø et brev til sin bror hjemme i Norge. Brevet har i senere tid blitt viet oppmerksomhet grunnet Midtsjøs beskrivelse av hvordan enkelte passasjerer som forsøkte å få plass i livbåter ble skutt av skipets mannskap.[2] Det er uvisst om Midtsjø bevitnet dette selv eller om han gjengir et rykte som spredde seg raskt i dagene etter forliset. Under vises det aktuelle utdraget fra brevet.
Jeg er altsaa i bedste velgaaende og gjorde ikke noget av ulykken. Dog bliver man litt alvorlig naar man ser noget saa forfærdeligt. Jeg synes jeg hörer nödropene endnu. Og nogen blev skudt naar dem vilde trænge seg op i livbaatene.[2]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopedia Titanica[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Karl Albert Midtsjø : Titanic Survivor». www.encyclopedia-titanica.org (engelsk). Besøkt 14. august 2022.
Litteratur rediger
- Sebak, Per Kristian (1998). Titanic: 31 norske skjebner. Genesis. ISBN 978-82-476-0043-6