Karavanserai
Et karavanserai, også skrevet karavane-serai,[1] (tyrkisk: karvansary, persisk كاروانسرا; i arabisktalende land kalt khan eller funduq) var et vertshus og herberge for karavaner av kjøpmenn. Karavanseraiene var viktige sentra for utveksling av varer og informasjon langs handelsrutene i Asia, Afrika og Sørøst-Europa. Ordet serai er av persisk opprinnelse (سرا), og betyr «bolig» eller «palass».
Vanligvis består et karavanserai av en ringmur omkring en åpen plass, og med en port som er stor nok til å ta imot kameler med tung oppakning. Langs innsida av muren er det bygd staller, nisjer og rom for dyr og reisende.
Karavanseraiene forsynte dyra med vann og fôr, og de reisende med mat og vaskemuligheter. De hadde også butikker der de reisende kunne proviantere for neste etappe, og eventuelt få solgt varer.
Referanser rediger
- ^ (no) «Karavanserai» i Store norske leksikon
Litteratur rediger
- Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0