Kang (kinesisk: 炕, pinyin: Kàng; mandsju: nahan; tibetansk: cachi ཚ་ཁྲི་) er en tradisjonell ovnseng eller soveplattform for flere personer, murt opp med murstein eller lignende. Den er kjent og vanlig fremfor alt i Mandsjuria i det nordøstre Kina, men er også kjent i områder derfra og vestover helt inn i Tibet.

Husfruen ledsages av en tjenerinne mens barna leker rundt henne på en kang; maleri av Gao Yinzhang (1835–1906).

Byggemåte rediger

Et system av rør (kàngdòng 炕洞) fører røyk og varmluft fra ildstedet inn i kangens indre, slik at den blir oppvarmet nedenfra. Murtstein holder meget godt på varme. Anretninger mellom kaminen som betjener kangen og selve rørsystemet fungerer slik at ikke rørene etterhvert skal bli tilstoppet av aske. Overflatetemperaturen på en oppvarmet Kang er gjerne på 40 °C.[1]

I dag blir kanger vanligvis bygget av betong.[2]

Bruk rediger

Om vinteren benyttes kangen ikke bare for nattesøvnen, men også som alment oppholdssted. Til måltider og eventuelt andre gjøremål som trenger en anretning benyttes et tilpasset småbord (kàngjī 炕几 eller kàngzhuōzi 炕桌子)[3] som settes på kangen.

Tradisjonelt soves det i en hierarkisk orden. Øverst i hierarkiet er det sted som er nærmest varmekilden (kàngtóu 炕头). Der sov husholdets eldste mann, så fulgte hustruen, deretter de forskjellige familiemedlemmene etter generasjon, alder og kjønn.[4]

Kangen benyttes også til tørking av tøyvask (kàngbù 炕布)[5] og innhøstet frukt, og til og med som rugekasse for egg.[6]

Historie rediger

Arkeologiske funn viser at en oppvarmet sengeflate er som konsept kjent i Kina helt tilbake i neolittisk tid; funn som viser dette er gjort i Banpo ved Xi'an i Shaanxi. Sengen i Banpo Xian var av ti centimeter stampet leire på gulvet. Historisk var sengen kalt huoqiang og ble oppvarmet av zhidi, det vil si ved å tenne et åpent bål på sengen. Før man la seg kostet man bort restene. Tangdikteren Meng Jiao skrev i diktet Handi Baixing Yin: Intet brensel å varme opp gulvet med for søvnen; står og gråter med forkjølelse ved midnatt isteden. Gjentatt bålbrenning gjør sengeoverflaten hard og motstandsdyktig mot fukt.

Den første formen for oppvarmet sengeplattform oppstod i Kina ved bruk av et enkelt piperør. Denne typen plattform er funnet ved utgraving av et hus fra det første århundre etter Kristus i Heilongjiang. Rørpipen hadde L-form, var bygd av adobe og brostein, og tildekket av steinheller.

Oppvarmede vegger med et dobbelt rørpipesystem ble funnet i et gammelt palass fra 300-tallet i provinsen Jilin. Den har en L-formet adobebenk med et dobbelt rørpipesystem. Strukturen er mer kompleks enn det med et enkelt rørsystem, og er strukturelt nærmere en kang.

Ordet kang betyr «å tørke», og er belagt i en kinesisk ordbok fra 121 e.Kr. Den eldste ferdig utviklede kang har man funnet restene av i Ninghai i Heilongjiang, i Longquanfupalasset (699-926).

Referanser rediger

  1. ^ Guo Qinghua: «A Traditional Architectural Heating System in China: The Manchurian kang and huodi», i Alan K. L. Chan, Gregory K. Clancey, Hui-Chieh Loy (utg.): Historical perspectives on East Asian Science, Technology and Medicine. World Scientific / Singapore University Press, 2001, ISBN 9971692597, s. 507.
  2. ^ Christopher L. Salter: «Dazhai Village, Shanxi. A Model Landscape», i: Ronald G. Knapp (utg.): Chinese Landscapes. The Village as Place. University of Hawaii Press, Honolulu 1992, ISBN 0824814134, s. 202.
  3. ^ Werner Rüdenberg, Hans O. H. Stange: Chinesisch-deutsches Wörterbuch. Cram, DeGruyter & Co., Hamburg 1963, ISBN 3110035480, S. 130.
  4. ^ Yunxiang Yan: Private Life Under Socialism: Love, Intimacy, and Family Change in a Chinese Village, 1949-1999. Stanford University Press 2003, ISBN 0804733090, S. 123.
  5. ^ Rüdenberg/Stange 1963, loc. cit.
  6. ^ Brigitte Steger: (Keine) Zeit zum Schlafen? Kulturhistorische und sozialanthropologische Erkundungen japanischer Schlafgewohnheiten. LIT, Berlin/München/Hamburg 2004, ISBN 3825869938, s. 28; Eduard Erkes: Chinesen. Dürr & Weber, Leipzig 1920, s. 51

Litteratur rediger

  • Mareile Flitsch: «Der Kang. Eine Studie zur materiellen Alltagskultur bäuerlicher Gehöfte in der Manjurei», i Opera Sinologica 14, Harrassowitz, 2004 ISBN 3-447-05000-4.

Eksterne lenker rediger