Kampene om Fredrikstad

Kampene om Fredrikstad skulle bli innledningen til krigen med Sverige i 1814.

De første bevegelsene i felttoget kom allerede 24. juli 1814. Da var det at Karl Johan ga ordre til en svensk flåtestyrke at den skulle rykke fram til Hvaler og ta den roflotiljen som lå der. To dager senere gikk den svenske eskadren fra Strömstad. Imidlertid hadde den norske flotiljesjefen fått melding om angrepet, og trakk seg tilbake til Vallø. Den svenske eskadren var blitt liggende i vindstille, men den 28. juli var den på plass ved innseilingen til Fredrikstad. Den 1. august gikk en svensk styrke på 6 000 mann i land på Kråkerøy.

På Kråkerøy sto oberstløytnant Hjermann med 1 100 mann. Han hadde ingen sjanser mot overmakten og trakk seg tilbake til Fredrikstad. På nordøstsiden av Kråkerøy ligger fortet Isegran. Normalt skulle dette dekket opp for angrep her. Men noen dager tidligere var kanonene fjernet for å brukes lenger nord i Østfold. Nå lå den svenske styrken på den uforsvarte vestsiden av Glomma, og kunne skyte rett inn i byen. Kommandanten, oberstløytnant Nils Christian Frederik Hals, nektet først å overgi byen og festningen. Men etter ett døgn med heftig bombardement måtte Fredrikstad festning heise det hvite flagget, det var om morgenen den 4. august 1814.

Samme dag ble det sendt en ordonnans fra den norske overkommandoen til Fredrikstad med ordre om å oppgi festningen. Men han møtte på halvveien et bud som kom med nyheten om festningens fall. Likevel ble Hals dømt til døden etter krigen, men ble benådet av Karl Johan.