Kalsiumkarbid
Kalsiumkarbid er et fargeløst salt med formelen CaC2.
Kalsiumkarbid | |||||
---|---|---|---|---|---|
Identifikatorer | |||||
CAS-nummer | |||||
SMILES | [Ca+2].[C-]#[C-] | ||||
Kjemiske egenskaper | |||||
Formel | CaC2 | ||||
Molar masse | 64,099 g/mol | ||||
Utseende | Fargeløst pulver | ||||
Tetthet | 2220 kg/m3 | ||||
Smeltepunkt | 2160 °C | ||||
Kokepunkt | 2300 °C | ||||
Løselighet | Rask hydrolyse | ||||
Struktur | |||||
Krystallstrukt. | Tetragonal | ||||
Termokjemiske egenskaper | |||||
Dannelsesentalpi ΔfH | −63 kJ·mol−1 | ||||
Molar entropi S | 70 J·mol−1·K−1 | ||||
Farer | |||||
Hovedfarer | Reagerer med vann og produserer Acetylen gass. | ||||
Tenntemperatur | 305 °C (Acetylen) |
Kalsiumkarbid framstilles gjennom den endoterme reaksjonen mellom brent kalk (CaO) og koks (C), en prosess som ble oppdaget av kanadierne T.L. Willson og J.T. Moorehead i 1891.[1]
- CaO + 3C → CaC2 + CO
Kalsiumkarbidets kjemiske struktur minner om koksaltets, der Na+-ionet byttes ut mot et Ca2+-ion og Cl--ionet byttes ut mot et C22--ion.
Industriell tilvirkning
redigerFor å produsere ett tonn kalsiumkarbid i en lysbueovn går det med 600 kg koks, rundt 1 700 kg kalkstein, 15–20 kg elektrodemasse og 3 000 kWh elektrisk kraft.[2]
Industrielt anvendes kalsiumkarbid ved framstilling av acetylen (C2H2), som siden anvendes ved gassveising. Reaksjonen som oppstår når kalsiumkarbid kommer i kontakt med vann er kraftig eksoterm.
- CaC2 + 2H2O → C2H2 + Ca(OH)2
I 1982 var den totale verdensproduksjonen av kalsiumkarbid 6,4 millioner tonn.
Anvendelse
redigerEr brukt som brensel i karbidlamper, hvor acetylengass dannes og gir et intenst hvitt lys.
Kalsiumkarbid kan kjøpes i enkelte farge/kjemi-forretninger der det kan anvendes mot jordrotter (Arvicola terrestris) i hager.
Kalsiumkarbids fremste anvendelsesområde er i stålindustrien der den anvendes for å rense jern og stål fra svovelforbindelser og for tilvirkning av acetylengass til sveiseindustrien. Acetylen blir forøvrig også brukt til framstilling av kjemikalier som for eksempel PVC.
Referanser
rediger- ^ Electricity & Technology at the Pan-American Exposition Arkivert 12. februar 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Kva er karbid? Arkivert 11. desember 2011 hos Wayback Machine.