Kalsiumkarbid

kjemisk forbindelse

Kalsiumkarbid er et fargeløst salt med formelen CaC2.

Kalsiumkarbid
Identifikatorer
CAS-nummer75-20-7
SMILES[Ca+2].[C-]#[C-]
Kjemiske egenskaper
FormelCaC2
Molar masse64,099 g/mol
UtseendeFargeløst pulver
Tetthet2220 kg/m3
Smeltepunkt2160 °C
Kokepunkt2300 °C
LøselighetRask hydrolyse
Struktur
Krystallstrukt.Tetragonal
Termokjemiske egenskaper
Dannelsesentalpi ΔfHo298−63 kJ·mol−1
Molar entropi So29870 J·mol−1·K−1
Farer
HovedfarerReagerer med vann og produserer Acetylen gass.
Tenntemperatur305 °C (Acetylen)
Kalsiumkarbid

Kalsiumkarbid framstilles gjennom den endoterme reaksjonen mellom brent kalk (CaO) og koks (C), en prosess som ble oppdaget av kanadierne T.L. Willson og J.T. Moorehead i 1891.[1]

CaO + 3C → CaC2 + CO

Kalsiumkarbidets kjemiske struktur minner om koksaltets, der Na+-ionet byttes ut mot et Ca2+-ion og Cl--ionet byttes ut mot et C22--ion.

Industriell tilvirkning

rediger

For å produsere ett tonn kalsiumkarbid i en lysbueovn går det med 600 kg koks, rundt 1 700 kg kalkstein, 15–20 kg elektrodemasse og 3 000 kWh elektrisk kraft.[2]

Industrielt anvendes kalsiumkarbid ved framstilling av acetylen (C2H2), som siden anvendes ved gassveising. Reaksjonen som oppstår når kalsiumkarbid kommer i kontakt med vann er kraftig eksoterm.

CaC2 + 2H2O → C2H2 + Ca(OH)2

I 1982 var den totale verdensproduksjonen av kalsiumkarbid 6,4 millioner tonn.

Anvendelse

rediger
 
Karbidlampe

Er brukt som brensel i karbidlamper, hvor acetylengass dannes og gir et intenst hvitt lys.

Kalsiumkarbid kan kjøpes i enkelte farge/kjemi-forretninger der det kan anvendes mot jordrotter (Arvicola terrestris) i hager.

Kalsiumkarbids fremste anvendelsesområde er i stålindustrien der den anvendes for å rense jern og stål fra svovelforbindelser og for tilvirkning av acetylengass til sveiseindustrien. Acetylen blir forøvrig også brukt til framstilling av kjemikalier som for eksempel PVC.

Referanser

rediger