Åpne hovedmenyen
Levningene av Kadmeia.

Kadmeia (gresk: Καδμεία) var en borg sentral i oldtidens by Theben i Hellas, oppkalt etter stedets legendariske grunnlegger, Kadmos. Området er antatt å ha vært bosatt siden begynnelsen tidlig bronsealder, skjønt bosetningens historie kan kun med sikkerhet dateres via arkeologiske undersøkelser til sen mykenske periode (ca 1400 f.Kr. og framover).

Innhold

Tidligste tiderRediger

 
Kart over topografien av oldtidens Theben, inkludert lokaliseringen av Kadmeia.

Over en steinbygning fra tidlig helladisk periode (andre halvdel av 2000-tallet f.Kr.), tilsvarende til bygningen fra samme periode ved Lerna på østkysten av Peloponnes, sør om Argos, ble en mykensk borg bygget på stedet til «Theben med de syv porter».[1] Thebens opphavsmyte hevdet at den fønikiske fyrsten Kadmos, som også krediteres for å ha gitt alfabetet til grekerne, kom til Boiotia på leting etter sin søster Europa som var blitt bortført og forført av Zevs. Han grunnla festningen som fikk navn etter ham selv, og fra hans slekt vokste det en rekke tragiske myter sentrert rundt figurer som Ødipus, Antigone, Eteokles og Polyneikes, og for de sistnevntes rettigheter dro de syv mot Theben ut, som forklart i Aiskhylos' drama (467 f.Kr.) av samme navn.[2]

Rundt murene av Kadmeias akropolis og agora vokste byen Theben. Ved byens høydepunkt hadde Kadmeia en rekke offentlige bygninger. Det boiotianske forbund holdt sine forsamlinger i Kadmeia og hærførerne i Boiotia ledet områdets politiske og strategiske affærer herfra.[3] Det var den samme hensikt som akropolis i antikkens Athen fungerte. Under tiden da Theben ble okkupert av Sparta (382-379/2 f.Kr.) og senere av Makedonia ble utenlandske garnison stasjonert på Kadmeia.

Kadmeia ble ødelagt av Aleksander den store i 335 f.Kr. da han raserte byen Theben som en advarsel til de andre greske bystatene mot å gjøre opprør mot hans styre. Kassandros, den makedonske hærføreren som arvet til greske besittelsene ved Aleksakders død, bygget opp Kadmeia igjen i 316 f.Kr.

UtgravningerRediger

Oldtidens Kadmeia er i dag dekket av en moderne bygning, noe som har begrenset ytterligere arkeologiske undersøkelser. De undersøkelser som har blitt gjort har avdekket lett murvegger fra mykensk tid. I bygningen på sørsiden av utgravningsområdet er det funnet smykker, elfenbein og leirtavler med Linear B-skrift, men også kileskrift, noe som gir antagelser om forbindelser til Midtøsten. Graver ble avdekket øst for byen og en helligdom for Apollon Ismenios nær gravplassen.[1]

Navnets alternative meningRediger

Kadmeia er også et oldtidsnavn for kalamine, det vil si sinkspat. Kombinert med kobber ble det benyttet i romersk tid for produksjon av messing (blanding av sink og bronse), noe som er nevnt av den romerske forfatteren Plinius den eldre. Elementet kadmium (Cd) ble isolert for første gang i 1817 fra en urenhet av sinkspat, derav navnet kadmium.

ReferanserRediger