Åpne hovedmenyen

Eteokles

Mytisk konge av Theben
Eteokles
Eteocles and Polynices - Project Gutenberg eText 14994.png
Far Oidipus
Mor Iokaste
Søsken Antigone, Polyneikes, Ismene
Barn Laodamas

Eteokles (gresk: Ἐτεοκλῆς) var ifølge gresk mytologi konge i den greske byen Theben. Han var sønn av den thebanske kong Oidipus og enten Iokaste eller Euryganeia. Etter at Oidipus ble forvist skulle Eteokles dele kongemakten med sin bror Polyneikes, men det kom til kamp mellom dem hvor begge ble drept. Striden mellom brødrene er omtalt hos flere av antikkens historikere og utgjør klimaks og avslutning av hendelsene i den såkalte Theben-kretsen, en rekke greske tragedier som er bygget på forbannelsene i den thebanske kongefamilien.

Oidipus’ forbannelseRediger

Eteokles’ farfar, kong Laios, fikk en spådom fra Oraklet i Delfi om at han ikke måtte få noen sønn, for i så fall ville sønnen drepe sin far og gifte seg med hans enke. Laios og Iokaste fikk likevel en sønn, og han ble satt ut på fjellet for å dø. Barnet ble funnet av en gjeter og det ble oppfostret av kong Polybos av Korint og hans dronning Merope. Barnet fikk navnet Oidipus. Han kjente ikke sine virkelige foreldre og under et tilfeldig møte kom han til å ta livet av Laios. Senere kom han til Theben hvor det skulle utpekes ny konge. Oidipus ble valgt, og han giftet seg med den forrige kongens enke Iokaste uten å vite at det var hans egen mor. De fikk fire barn, sønnene Eteokles og Polyneikes, og døtrene Antigone og Ismene. Da blodskammen kom for en dag tok Iokaste sitt eget liv, og Oidipus blindet seg selv og ble utvist fra Theben.[1][2]

Ifølge enkelte primærkilder kastet Oidipus en forbannelse over sine to sønner Eteokles og Polyneikes.

  And the avenging Fury of the gods failed not to hear him as he prayed that they might never divide their father’s goods in loving brotherhood, but that war and fighting might be ever the portion of them both. (…) So he prayed to Zeus the king and the other deathless gods that each might fall by his brother’s hand and down into the house of Hades  
– The Thebaid, i The Homeric Hymns, vers 2-3

Konge av ThebenRediger

Da kong Oidipus dro vanæret fra Theben måtte hans to sønner bli enige om hvordan de skulle dele riket. Det er fortalt flere varianter av denne delingen. I skrifter etter Hellanicus av Lesbos hevdes det at Eteokles tilbød broren enten å styre byen eller å få en del av eiendommene. Hos Perecydes av Leros heter det at Eteokles tvang broren ut av byen og overtok styret selv. Både Apollodorus (eller «Pseudo-Apollodorus») (i Bibliotheca) og Diodorus Siculus (i Bibliotheca historica) har skrevet at brødrene ble enige om å dele på makten slik at de styrte Theben ett år hver. Da Eteokles hadde styrt ett år nektet han å gi fra seg makten til broren.[3]

Polyneikes samlet støtte blant de argiviske kongene, og disse gikk til krig mot Theben («De syv mot Theben»). Antallet henspiller på de syv byportene i Theben, hvor de angripende kongene gikk mot hver sin port. Den sjuende porten ble angrepet av Polyneikes’ egen hær, mens den innenfra ble forsvart av Eteokles. Kampen endte med at brødrene falt for hverandres våpen. Styret i Theben ble overtatt av Iokastes bror Kreon.

I litteraturenRediger

Historiene om de mytiske kongene i Theben, stridighetene mellom dem og gudene, og familiens forbannelse i flere slektsledd er omtalt hos en rekke av de antikke historikerne og poetene. Mest kjent i ettertiden er likevel versjonene som er gitt av de store tragedieforfatterne.

De syv mot ThebenRediger

Eteokles er hovedpersonen i dramaet De syv mot Theben av Aiskhylos. Dramaet beskriver situasjonen i Theben når de allierte kongshærene angriper. Stykket bygges opp mot det dramatiske høydepunktet når Eteokles og Polyneikes møtes i kamp og begge faller. I slutten av den tekstversjonen som er overlevert til vår tid reises konflikten om gravleggingen av brødrene. Kreon, den nye kongen, bestemmer at Eteokles skal begraves som konge, mens broren Polyneikes skal ligge ubegravet, noe som er svært vanærende innen den greske troen. Litteraturforskeren Albin Lesky mener dette er et tillegg som er skrevet til en senere oppsetning etter Aiskhylos’ død.[4]

Oidipus i KolonosRediger

I Sofokles’ tragedie Oidipus i Kolonos har Polyneikes en rolle der han oppsøker sin blinde far Oidipus for å be om hans hjelp til å avsette Eteokles. Oidipus nekter, og han framfører sin forbannelse over sine sønner fordi de har jaget ham ut av Theben.[5]

AntigoneRediger

Sofokles har også skrevet stykket Antigone hvor handlingen er lagt til hendelsene etter at Eteokles og Polyneikes er drept. Hovedtemaet er søsteren Antigones tross mot Kreon når hun selv begraver Polyneikes og sendes i døden på grunn av dette.[6]

FønikerinneneRediger

Dramatikeren Evripides lar i stykket Fønikerinnene kampen mellom Eteokles og Polyneikes stå mens Oidipus og Iokaste fortsatt er i live. Stridstemaet om kongemakten i Theben er det samme, og forfatteren lar her kampen avgjøres med en avsluttende tvekamp mellom brødrene. Når begge dør i kampen tar Iokaste sitt eget liv, mens den blinde Oidipus legger ut på vandring ledsaget av datteren Antigone.[7]

ReferanserRediger

KilderRediger