KID-nummer[1][2][3] (egentlig KID, kundeidentifikasjon[4]) er et nummer som brukes ved regningsbetaling i Norge for å identifisere betalingen (uavhengig av hvem som betaler regningen). Det kan være fra 2 og opp til 25 siffer langt. Siste siffer i KID-nummeret er et kontrollsiffer. Dette kontrollsifferet beregnes utfra MOD10- eller MOD11-algoritmen.

Bankene i Norge tilbyr lagring av en KID for hver registrerte transaksjon (som en tilleggsinformasjon i tillegg til navn, adresse og kontonummer), for å gjøre det enklere for bedriftene å holde styr på innbetalinger.

Hver bedrift som vil benytte KID, må lage sitt eget KID-register med det antallet siffer de ønsker i nummeret. Det finnes ingen sentrale regler for hvordan KID-nummer skal være oppbygd for å være gyldige.

De fleste økonomisystemer lar en sette på KID på faktura, men denne avtalen må være godkjent og aktiv før man sender ut faktura med KID, ellers vil nettbanken hevde KID-nummeret er ugyldig og nekte å gjennomføre transaksjonen. Avtalen spesifiserer KID-lengde, hvorvidt kontrollsifferet beregnes med MOD10 eller MOD11, samt hvilken bankkonto avtalen tilhører. Man kan også velge om man skal kreve KID ved alle innbetalinger til kontoen eller om det skal være valgfritt. Dersom man gjør dette obligatorisk kan ingen overføre penger til kontoen uten å ha et KID-nummer, og dette kan i noen tilfeller være problematisk.

Ved endring av KID-lengde eller kontrollsiffertype må en ny avtale opprettes med banken og godkjennes før det sendes ut fakturaer med ny KID. Dette kan være aktuelt ved bytte av økonomisystem. Bankene kan per i dag ha tre forskjellige avtaler per konto aktive om gangen, slik at overlapping mellom ny og gammel type kan gjøres (slik at man muliggjør innbetalinger på tidligere utsendte fakturaer).

Referanser rediger

  1. ^ Skatteetaten (24. oktober 2012). «Skatteetaten - Lag KID-nummer». www.skatteetaten.no (norsk). Besøkt 21. desember 2015. 
  2. ^ «Derfor skal du bruke KID-nummer». DinSide. Besøkt 21. desember 2015. 
  3. ^ «Årsavgift - KID-generator». Toll.no. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 21. desember 2015. 
  4. ^ Nets (juni 2013). Det er Nets som eier og utvikler KID.[trenger referanse] Ergo er det Nets som er kilden for begrepsbruk. «Brukerhåndbok OCR giro» (PDF). Brukerhåndbok OCR giro. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016.